Uten piller?

Nå har jeg noen dager hvor jeg prøver tilværelsen uten medisin. Erfaringsmessig fungerer det best når jeg er på jobb, og dette er dag nr 2. Det jeg best kan merke jeg er umedisinert på, er at humøret mitt skifter mer. Ikke nødvendigvis negativt, men at jeg lettere skifter mellom glad, morsom og småfrekk på en positiv måte, og "normal" høflig og saklig. Det er forsåvidt greit nok. Det som er utfordringen er at jeg lettere sier sannheten om hva jeg tenker om en sak eller person, uten å ha "filteret" på som er medisinen. Medisinen gjør at jeg holder ting tilbake jeg vet KAN misforståes eller oppfattes galt hos en annen person, særlig kollega eller kunde.

For å forklare hva jeg mener får du følgende eksempel:

På jobben, akkurat når båten skal gå og bommen legges ned av fergemannskapet stopper jeg personbilene som dermed IKKE kommer med fergen de hadde håpet på.
Da blir vanligvis sjåførene misfornøyde fordi vi ikke BARE ventet på dem også.
Følgende situasjon er ikke uvanlig når slikt skjer:
Sjåføren åpner vinduet i bilen og roper "Går ferga nå?"

På dager MED medisin kan jeg svare:
-Ja dessverre. Neste avgang er om 30 minutter.

På dager UTEN medisin er det mer fristende å svare:
- Ja, du skulle kommet før! Dog med et smilende ansikt, som allikevel ikke må være FOR blidt da dette også kan misfoståes.

Det første svaret er uten tvil mer imøtekommende i de fleste tilfeller, og avsluttes som regel uten videre.
Svar nr 2 leder fort til flere negative kommentarer fra kunden, som ikke er tilfreds. Dog kunne han med et mer positivt og imøtekommende svar blitt MINDRE frustrert.

Dette er jeg klar over, og dårlig kundeservice kan selvfølgelig ikke unnskyldes med at at man umedisinert. Dog er det veldig interessant at man kan lære seg forskjellene, og dermed kunne gjøre en god jobb selv om man har fravalgt medisinering for et kortere eller lengere tidsrom. 

Illustrajonsfoto fra en helt vilkårlig fergehavn, av vilkårlig mannskap på en totalt vilkårlig ferge