Mange triste skjebner som har ADHD

Dessverre er det mange mennesker iblant oss som kunne fått et helt annet og bedre liv, hvis deres handicap hadde blitt oppdaget tidligere. Jeg kommer innimellom over leie artikler og jeg treffer mennesker som det bare er så trist å se hva livets urettferdighet har gjort med dem.

Mange har ikke fullført skole, de har ødelagte parforhold bak seg, mestrer ikke å holde på en jobb, klarer ikke å leve opp til hva andre forventer av dem, også videre i det uendelige.

Her er historien til Sofia på 25 år. Hun er mor til en gutt på halvannet år, og har selv fått diagnosen ADD (ADHD uten hyperaktivitet, ofte vanlig hos kvinner som får diagnose).
Følg linken og få et innblikk i hennes hverdag og kamper!

Illustrasjonsbilde fra flickr

Innlagt på sykehus - tas det hensyn til ADHD?

Jeg har den siste uken vært innlagt på sykehus, og fikk dermed en glimrende anledning til å få sjekket hvordan det blir tatt hensyn til pasienter som har ADHD under en sykehusinnleggelse.

Det er nå blitt slik at man skal ha en kontaktperson når man er innlagt, og da jeg kom midt i vaktskiftet ble dette litt uoversiktlig. Og nettopp uoversiktlig er jo et sykehusopphold, på den måten at man i mitt tilfelle ikke visste hva problemet var, og at det derfor ble satt i gang mange undersøkelser som jeg ikke var klar over eller fikk vite hva innebar.

Anyway, jeg ga i hvertfall beskjed til kontaktpersonen om at jeg hadde ADHD, og i mitt tilfelle var det viktig for meg å vite hva som foregikk. F.eks. hvis noen skulle sette en nål eller gjøre en scanning, setter jeg stor pris å at de på forhånd forteller hva som skal skje, og ikke bare hiver inn nåla! Ble det så etterfulgt? Ja og nei.

Uregelmessige blodprøver, scanninger og ultralyd hvor jeg ble kjørt andre steder gjorde slik at legen eller pleieren ikke kikket godt nok etter i journalen. På rommet derimot, hvor de stort sett faste vaktene kikket til meg, fungerte det mye bedre.

Det er forskjell på mennesker, heldigvis. Og det er forskjell på sykepleiersker. De langt fleste jeg var i kontakt med disse dagene var hyggelige, men svært travle. Skal du stille flere spørsmål må det gjøres raskt, før de er ute av døren igjen. Det er imidlertid ikke uvilje tror jeg, men arbeidspresset og -tempoet er svært høyt her. Kanskje også derfor gjennomsnittsalderen på sykepleierne er ganske lav?

Mitt råd til deg som skal på sykehus må være: Snakk rolig, og forklar hva du mener. Du blir mye lettere hørt hvis du snakker pent, med respekt. Skjønte de det ikke, prøv igjen fra en annen innfallsvinkel.