søndag den 9. december 2012

Tok sjansen - Julebord med jobben til Aalborg

I rederiet hvor jeg jobber, avholdes det årlig to julebord, av den enkle forklaring at de fleste sjøfolka jobber i 2 uker, og deretter holder 2 uker fri. For at alle skal få anledning til å delta, må det derfor holdes to julebord, med to ukers intervall. Det gjøres vanligvis rundt månedsskiftet november/desember.

I år gikk turen til Hotel Hvide Hus i Aalborg. Dette er et 15 eller 16 etasjers hotell, plassert i utkanten av byen, med gå-avstand til det meste i sentrum. Bak hotellet ligger en flott park, og bak parken igjen ligger togstasjonen, hvor jeg ankom med ekspressbuss fra Frederikshavn ved 1430-tida.

Julebord er ikke min greie. Mange med ADHD har vanskeligheter med denne settingen, som oftest består av mye mennesker, mye lyd, nye steder, ofte en del mengder alkohol, med andre ord nesten alt som ligger utenfor den daglige rutinen, som er mest forutsigbar og trygg.

Men, i år ville jeg gi det et forsøk, og jeg hadde lyst til å treffe kollegaer i annet tøy enn gult, som de fleste går i til daglig på jobb. Det er også interessant å møte mennesker i andre omgivelser, og under andre forutsetninger. Som f.eks. at man skulle på tur og hygge seg sammen, og gjerne uten å prate jobb. Vi har en gjeng på rundt 30 stk., hvor den ene halvdelen hadde reist allerede fredag ettermiddag, så de fikk en hel dag i Aalborg. Den andre halvparten reiste tidlig lørdag morgen med Superspeed fra Larvik, og fikk kun ettermiddagen og kvelden i Danmark. Bussen tilbake til Hirtshals og ferja, gikk søndag morgen kl 1030.

Da jeg ankom møtte jeg to kollegaer fra Moss, jeg har snakket i telefonen med mange ganger, men aldri truffet ansikt til ansikt. Vi gikk fra hotellet ned til Jensens Bøfhus for litt lunch, og der møtte vi en del av de andre reisedeltakerne. Etter litt seightseeing og småhandling, gikk turen tilbake til hotellet. Jeg hadde fått enerom i 5. etasje, noe jeg satte stor pris på. Her var det til og med 2 bad!
Jeg valgte det med badekar, og lå en halvtime og nøt stillheten og varmen.

Illustrajonsbilde av utsikten fra restauranten, funnet hos Google
Kl 1815 skulle vi møtes, og kl 19 var det julebordsmiddag.
Det ble en trivelig kveld. Middagen foregikk på hotellets andre etasje, med flott utsikt og høyt til taket. Vi spiste ved to langbord, og ved de andre langbordene satt det mennesker fra andre firmaer og foreninger. Utvalget av mat var fint. Alle de danske julerettene som and, fleskestek (ribbe), grønlangkål, medister, forskjellige sild, rødspette, salater, osv. Maten ble servert på to store buffèer, og det ble lite kø.

Etterhvert ble det ene bordet gjort om til dessertbord, som besto av en meget god riskrem med tilhørende varm kirsebærsaus. I tillegg mange forskjellige oster, kaker og julekaker danskene bruker til julebord. Alle fikk spist seg vel så mette.

Til maten ble det servert vin, øl, mineralvann og vann etter fritt valg.
Etter desserten hadde vi fått utlevert to drikkebonger hver, som kunne brukes i baren.
Forbruk ut over dette, betalte man selv. Under middagen spilte et band fin musikk, som økte i både takt og styrke når dessertbordet var tatt vekk ved 22-tiden.

Fra da av, ble det vanskeligere å snakke med folk. Dvs. man måtte smårope, noe som er ganske slitsomt over lengre tid. Folk gikk imidlertid litt til og fra, noen var ute å røkte, besøkte toalettet, eller bare fikk litt luft for seg selv. Og nettopp det var fint på dette hotellet: Man kunne alltid bevege seg rundt fordi det var god plass, og alltid en stille krok man kunne hvile hodet i. Eller ta en kjapp telefonsamtale :-)

Tror ikke det var noen hos oss som var på dansegulvet (selv om en maskinist forsøkte iherdig å få noen av de unge billettørdamene med seg). Rundt kl 2330 kasta jeg inn håndkleet, og gikk til rommet mitt. Utrolig deilig med fullstendig ro rundt meg!

Det ble åtte timers søvn, og deretter en 4 km joggetur gjennom Kildeparken og Aalborg midtby. Kl 9 møtte jeg opp til frokostbufféten på 15. etasje, og her var det mye godt å velge mellom. Flott å spise frokost til en slik utsikt, hvor man virkelig kan se laaangt utover det Jyske landskapet.

Kl 1030 hentet bussen oss, og kjørte til ferjeterminalen i Hirtshals. Etter en båttur på underkant av 4 timer, litt buss igjen, var vi tilbake i Horten rundt kl 1730. Og det ble tidlig kveld i campingvogna ;-)

Mitt råd til andre med ADHD som er skeptiske til julebord, og andre lignende settinger for øvrig må være dette: Finn ut mest mulig på forhånd, som hvor man skal være, hvem skal man evt. bo sammen med, hva skal spises, hvem kommer osv, så man er best mulig forberedt. Også er det smart å ha noen "fluktveier", som et hotellrom man kan trekke seg tilbake til, evt. et tomt møterom, en fin tursti i nærheten, en kamerat man kan ringe, el.lign.

onsdag den 21. november 2012

Prøver medisinen igjen

Etter å ha vært pillefri i drøyt ett år, skal jeg igjen prøve meg på medisinering.
Sommeren 2011 var jeg inn og ut av sykehusene fire ganger, fordi spesialistene ikke fant ut hvorfor jeg var svimmel, hadde høy feber og vondt i kroppen. Resultatet ble at jeg skulle droppe depotpillen Equasym (bildet) som jeg brukte, og se om problemet løste seg. Det gjorde det.

I årene med medisin lærte jeg meg mange ting, som gjør at jeg ikke er avhengig av det for å fungere (nogenlunde) i hverdagen. Imidlertid forandrer jo mange andre ting seg, bl.a. blir barna våre - som også har ADHD og èn har Tourettes - større, og krever stadig mer oppmerksomhet og ressurser.

Den siste tiden har lunta mi vært ganske kort, sier fruen. Jeg har også merket at jeg ikke har samme roen og oversikten, som jeg hadde tidligere. Derfor er jeg altså i gang igjen.

Startet torsdag 15.11. med halve Motironer, altså 5 mg, hver 3 time og 20 minutt. Fra jeg står opp kl 0530. Det blir 5 doser, med totalt 25 mg i løpet av dagen.
Jeg merket ikke den store forskjellen, bortsett fra litt nedsatt matlyst og litt nedstemt. Også litt småsvimmel første dagen.
Pia registrerer at jeg er roligere og mindre rastløs om kvelden. Hun ser meg jo ikke på dagtid mens hun er på jobb...

Jeg syns ikke jeg har noe mer empati eller tålmodighet med barna, og er heller ikke mer proaktiv med mine egne gjøremål. Og en annen mulig bivirkning er ømhet over venstre øye om morgenen og kvelden, samt et slags hold i venstre side på magen. Lignende symptomer hadde jeg faktisk også på forsommeren i fjor, før jeg ble skikkelig syk.

Blir spennende å se om dette øker, eller bare forsvinner igjen. Hvis det fortsetter, er det nok et tegn på at jeg heller ikke tåler Motiron lenger, og det er ergelig da dette er den medisin som har virket best på meg tidligere.

I dag, onsdag 21.11. har jeg øket dosen til 10 mg på morgenen, da det jo er mest kritisk mht ro og rutiner når alle skal opp nesten samtidig. Deretter 5 mg to ganger, og 10 mg igjen når familien atter er samlet. Så får vi se hva som skjer...

onsdag den 31. oktober 2012

Dårlige dager - hva gjør man?

Denne uka er tøff.

Det er mange ting jeg skal ha gjort, og til flere av dem har jeg bruk for hjelp utenfra for å gjennomføre. F.eks. har skatteoppgjøret kommet, og det er et par ting der som jeg ikke har fått svar på. Det irriterer meg skikkelig, fordi min plan var at jeg skulle få tilbake penger på skatten, noe som uteble.
Faktisk så ble det restskatt for første gang i mitt liv, selv om beløpet på kr 757,- ikke var skremmende. I sommer skrev Skatteetaten til meg, jeg besvarte brevet, og halvparten av spørsmålene er det ikke tatt hensyn til. Arg!

Jeg har de siste månedene holdt på med et lite byggeprosjekt, og skattepengene skulle også brukes til dette. Det kan nå ikke la seg gjøre. Det gjør meg trist, fordi å holde på med dette prosjektet ga meg skikkelig energi og glede, noe som igjen smittet over på familien hjemme.

I tillegg skal jeg holde foredrag om å ha ADHD i familien, førstkommende lørdag for en gruppe speiderledere i Aalborg. Da liker jeg å være ovenpå, ha klarsyn så jeg kan yte mitt beste. Slik har jeg det absolutt ikke nå.

På toppen av dette, virker ikke oppvaskmaskinen. Og, fristen for å sende inn oversikt over diagnoser, utgifter og annen info til kommunens saksbehandler, går også ut i dag. Samt at det er min dag til å lage middag til familien. Sukk...

--
Jeg pleier ikke å skrive blogginnlegg når jeg er såpass uklar. Kanskje jeg skulle begynne mere med det? For det er faktisk også en del av ADHD-hverdagene. Som regel fungerer jeg bra, men innimellom blir det bare masse styr, rot og uklarhet over dagene. Det hater jeg virkelig!

Når jeg har det slik, påvirker det fruen, som også blir mer usikker og irritabel. Når lunta hos oss voksne blir kortere, går det også ut over barna. Det er kort fortalt en ond sirkel.

Jeg har ikke brukt medisin på ett år nå. Og selv når jeg brukte medisin, kunne dagene gå opp og ned. Faktisk mer svingete enn nå, mener jeg å huske. Har tenkt på om jeg skal prøve en annen type medisin, f.eks. Strattera. Får jeg de samme bivirkningene som sist sommer (høy feber, svimmelhet, vondt i kroppen, osv.) er det sikkert bra medisinen, som jeg bare kan kutte ut igjen.

På slike dager tenker jeg ofte "når er det jeg så fungerer best"?
Svaret på dette er enkelt: Det er når jeg er på jobb.
Der går det meste etter klokkeslett, det er rutiner på det meste, jeg kan selv styre en del av arbeidsoppgavene, og være så sosial som jeg selv ønsker. Det er også passe mengde utfordringer, og gode kollegaer. Med andre ord: Det er temmelig stabilt og forutsigbart!

Noe man ikke akkurat kan si om livet hjemme hos oss. For den nye leser, er det slik at jeg og lillebror har ADHD, og storebror har ADD (den stille typen ADHD).
Det gjør familiehverdagen alt annet enn forutsigbar:
fruen har forskjellige arbeidstider hver dag, storebror kommer hjem til forskjellige tider hver dag, lillebror har ofte hatt dumme opplevelser med klassekamerater i løpet av dagen (og dette skal snakkes om), mat lages og serveres til ulike tidspunkter, forskjellige fritidsaktiviteter barn skal følges til og være med på, lekser hos storebror, ad hoc reperasjoner av div. innbo, biler som ikke alltid virker slik de skal, osv. i en uendelighet...

Selvfølgelig ville jeg ikke være familien foruten. Vi har det også veldig hyggelig sammen mye av tiden. Men når jeg har hatt fri 12 dager, er det som regel helt OK for meg å reise på jobb igjen i 9 dager. Også er det deilig å komme hjem til dem igjen etter noen lange arbeidsdager...

Egentlig så er jeg en progressiv type.
Nå skal jeg ta meg sammen, og gjøre det viktigste først.
1. Skrive et hyggelig og oppmuntrende svar på en mail jeg akkurat fikk
2. Ringe en servicemann, som forhåpentligvis kan fikse oppvaskmaskinen.
3. Skrive ned punkter til hva jeg skal fortelle om på lørdag.
Starter med det tenker jeg...


tirsdag den 2. oktober 2012

Hadde Køb Bananer-familien også ADHD?

Da jeg forleden natt foretok utvendig vask av billettkontorene på jobben min, hørte jeg på Kim Larsen på iPhonens geniale Spotify-app. Når turen kom til sangen "Køb bananer", kunne jeg ikke unngå å tenke på om gutten hadde ADHD.

Flere ting i teksten kan tyde på det:

- Forskningen viser for det første at arveligheten er ca 80%.

- Videre viser statistikkene at mange som har alkoholproblemer, også har ADHD. Dessverre har mange ikke blitt oppfanget av systemet og fått den hjelpen de har bruk for i ung alder.

- Gutten hadde vanskelig for å sitte stille på skolen.


Disse tingene behøver selvfølgelig ikke tilsi at man nødvendigvis har ADHD, men påfallende ofte er det noen kombinasjoner som går igjen. Under har jeg limt inn teksten, og nederst er en Youtube-link hvis du vil HØRE sangen.



KØB BANANER Musik og Tekst: Kim Larsen
Køb bananer køb bananer
køb bananer her hos mig
kom kun nærmer' kære frue
De bli'r sgu ikke snydt af mig

Køb bananer køb bananer
køb bananer her hos mig
kom kun nærmer' kære frue
De bli'r sgu ikke snydt af mig
Sådan sagde onkel Stage
når han stod ved sit bananskib
midt på strøget pæn i tøjet
og lille mig stod vagt på det nærmeste hjørne

Onkel Stage sagde tit til mig
det skal ikke gå dig ligesom mig
du skal lære noget du skal bli' til noget
åh ja ja
Men da Stage tilsidst blev syg
af for meget tutti-frutti og for meget fyfy
var det mig der måtte ud og lave kassen
jeg stod og råbte:

Køb bananer køb bananer
køb bananer her hos mig
kom kun nærmer' kære frue
De bli'r sgu ikke snydt af mig
Sådan sagde jeg ja det gjorde jeg
når jeg stod ved mit bananskib
midt på strøget pæn i tøjet
og drengen han stod vagt på det nærmeste hjørne

Da drengen han var lille da sagde han tit
åh daddy jeg skal drive det vidt
jeg vil lære noget jeg vil bli' til noget
åh ja ja
Jeg vil ikke nikke ende som dig
og stå her på gaden som et andet kvaj
du kan tro nej det ikke mig åh nej nej
Men i skolen der gik det skidt
han ku' ikke sidde stille og lærte for lidt
han havde kviksølv i numsen som sin daddy
og salig onkel Stage
nu står han og råber:

Køb bananer køb bananer
køb bananer her hos mig
kom kun nærmer' kære frue
De bli'r sgu ikke snydt af mig
Sådan cirka siger pojken
når han står ved sit bananskib
midt på strøget pæn i tøjet
og daddy han står vagt ved det nærmeste hjørne



tirsdag den 28. august 2012

God bok med tips til smalltalk

Mange med ADHD hater smalltalk, fordi det gjør oss usikre på hva personen/-e vi snakker med EGENTLIG mener, og vi vil gjerne bare komme til saken. Jeg har alltid synes dette har vært utfordrende.

Nå har det kommet ut bok på dansk, som heter "Tag kontakt - guide til smalltalk". Den er lånt på biblioteket, og er meget interessant! Her står det blant annet om HVORFOR mennesker smalltalker, og bruker dette bevisst i kontakten med andre mennesker.

F.eks. står det "Smalltalken er den helt lette kommunikation om alt det vi kan ha til felles. Den er banal og overfladisk, og helt utrolig viktig som inngang til andre mennesker". Dette forordet både utfordret og irriterte meg, så jeg VILLE bare lese boken.

Nå er jeg halvveis, og jeg må innrømme at det er meget opplysende information som gis!
Jeg vil sterkt anbefale alle som ikke liker smalltalk (eller forstår viktigheten av det) og skaffe seg denne boka. Og lese den!

ISBN 9788702 105186

søndag den 22. april 2012

Min ADHD: Vanskelige å skjule følelser

Noe som alltid har kjennetegnet meg, er at jeg er veldig ærlig når det gjelder følelser. Både på godt og vondt. Det betyr at jeg har vanskelig for å skjule hva jeg EGENTLIG mener, i situasjoner hvor jeg nok skulle vært mer diplomatisk. Der jeg ser andre klarer å holde masken, spille teater og virke uanfektet, er dette en stor utfordring for meg, særlig når jeg blir overrasket.

For eksempel: Hvis jeg skal på besøk til noen jeg vet har det rotete, er jeg forberedt på det, og kan fokusere på andre ting. Men hvis jeg kommer til noen som jeg tror er ryddige og perpentlige mennesker, men det allikevel viser seg at huset deres ligner en svinesti, blir jeg lettere vippet av pinnen. Og i slike situasjoner er det veldig lett å «lese» meg på hva jeg tenker.

Når fruen spør meg etter å ha handlet klær, om jeg liker det hun har kjøpt, har hun lært seg at hun alltid får 100% ærlig svar fra meg. Og det er for så vidt greit nok, for hun kjøper jo ikke klær etter MIN klessmak – det er jo hun som skal like det. På samme måte er det med mat og særlig middager som hun lager; hun vet at det kommer en ærlig mening hvis hun etterlyser respons.

I noen tlfeller kan dette også såre henne. Og mange andre mennesker som ikke kjenner meg. Derfor sier jeg sjelden hva jeg mener om noe, hvis min mening er negativ eller stikk i strid med hva andre har ment om en følelesmessig sak. Det er i hvertfall alltid smart å tenke gjennom hva jeg vi l si om saken, FØR jeg sier noe. Det har jeg lært.

Omvendt sett er jeg god til å rose og gi positiv tilbakemelding på ting jeg syns er bra! For eksempel skryter jeg av fruens middager når hun virkelig har gjort seg umake, og føden både ser og smaker fortreffelig. Da får hun virkelig tilbake for de gangene jeg kanskje ikke har sagt så mye. Og akkurat der kan veldig mange mannfolk lære noe; ofte blir jeg nesten flau på deres vegne når vi besøker noen, og vi skryter av den gode maten, mens gubben i stua ikke sier noen ting…

Jeg gir også positive tilbakemeldinger i forretninger, grillbarer, innsjekk osv. hvor servicen har vært god, og jeg som kunde føler meg sett. Til kollegaer gir jeg også rosende ord, særlig dem jeg ikke ser så ofte, men heller mailer og snakker i telefonen med. Jeg opplever selv det er deilig å bli verdsatt, og prøver også å kommunisere at jeg verdsetter dem, når vi møtes.  

De gangene kjemien treffer 100%, eller jeg rett og slett møter noen som jeg bare har det SÅ hyggelig sammen med, kan jeg dermed gi altfor mye av meg selv i starten, og med det heller frastøte potensielle og langvarige vennskaper. 
Jeg har måttet lære meg, at selv om alt virker OK, SKAL man gå rundt grøten noen ganger som man treffes, inntil relasjonen blir sterkere. Akkurat det har virkelig vært vanskelig for meg å lære. Jeg har tenkt slik "Når alt virker så fint, hvorfor holde tilbake på noe?" Men det skal man altså. Og vet at mange med ADHD sliter med akkurat dette. Derfor er det befriende deilig å treffe andre i samme situasjonen noen ganger, og vite at de har det akkurat på samme måte. Og dermed kunne le av det sammen. 

onsdag den 18. januar 2012

Ud & Se - flott magasin jeg holder meg unna!

I danske statsbaners tog (DSB) ligger det hver måned nye utgaver av det gamle magasinet Ud & Se. Bladet har utkommet i årtider, og inneholder veldig mye interessant lesestoff. Spennende artikler, aktuelt reisestoff, særlig for pendlere, finuerlige noveller, toghistorikk, og mye mer.

Faktisk så mye mer at jeg blir fryktelig inspirert til å skrive om flere av artiklene i bloggene mine, finne bilder til dem og debattere dem ytterligere. Nettopp det er en stressfaktor! Jeg sitter kun på toget vanligvis mellom Frederikshavn og Hjørring, hvilket betyr ca 30 minutter. På dem tiden rekker jeg knapt å bla gjennom magasinet, og alt jeg river ut blir lagt i en bunke, for senere blogging. DEN bunken er som fra helvete. Hver gang jeg ser den, roper den formelig til meg om å bruke den, men det blir sjelden eller aldri tid til å gjøre nettopp det. Haugen har dermed vokst seg ganske så stor det siste året...

Etter tips fra en couch, har jeg nå gått kritisk gjennom denne bunken, og kastet 97%.
Det var en stor beslutning.
Hennes råd var: "Hvis det ikke er viktig nok til å bli gjort noe med umiddelbart, er det heller ikke verdt å spare på".
Den har jeg grunnet ganske mye på, men tok skrittet, og opplevde at følelsen av orden var nydelig! Ingenting som venter, roper og stresser meg til å gjøre noe.

Anbefales på det sterkeste!

Du som ikke har ADHD, eller har lært deg å sortere i inntrykkene, kan selvfølgelig lese videre :-)

Denne artikkelen er en i rekken av de mange aspekter man som voksen med ADHD opplever, og lever med. For en utenforstående kan dette virke merkelig, men for en med ADHD gir det absolutt mening, og kan hjelpe med å gjøre hverdagen litt enklere. 

Bilde fra en vilkårlig valgt forside av bladet Ud & Se