onsdag den 21. november 2012

Prøver medisinen igjen

Etter å ha vært pillefri i drøyt ett år, skal jeg igjen prøve meg på medisinering.
Sommeren 2011 var jeg inn og ut av sykehusene fire ganger, fordi spesialistene ikke fant ut hvorfor jeg var svimmel, hadde høy feber og vondt i kroppen. Resultatet ble at jeg skulle droppe depotpillen Equasym (bildet) som jeg brukte, og se om problemet løste seg. Det gjorde det.

I årene med medisin lærte jeg meg mange ting, som gjør at jeg ikke er avhengig av det for å fungere (nogenlunde) i hverdagen. Imidlertid forandrer jo mange andre ting seg, bl.a. blir barna våre - som også har ADHD og èn har Tourettes - større, og krever stadig mer oppmerksomhet og ressurser.

Den siste tiden har lunta mi vært ganske kort, sier fruen. Jeg har også merket at jeg ikke har samme roen og oversikten, som jeg hadde tidligere. Derfor er jeg altså i gang igjen.

Startet torsdag 15.11. med halve Motironer, altså 5 mg, hver 3 time og 20 minutt. Fra jeg står opp kl 0530. Det blir 5 doser, med totalt 25 mg i løpet av dagen.
Jeg merket ikke den store forskjellen, bortsett fra litt nedsatt matlyst og litt nedstemt. Også litt småsvimmel første dagen.
Pia registrerer at jeg er roligere og mindre rastløs om kvelden. Hun ser meg jo ikke på dagtid mens hun er på jobb...

Jeg syns ikke jeg har noe mer empati eller tålmodighet med barna, og er heller ikke mer proaktiv med mine egne gjøremål. Og en annen mulig bivirkning er ømhet over venstre øye om morgenen og kvelden, samt et slags hold i venstre side på magen. Lignende symptomer hadde jeg faktisk også på forsommeren i fjor, før jeg ble skikkelig syk.

Blir spennende å se om dette øker, eller bare forsvinner igjen. Hvis det fortsetter, er det nok et tegn på at jeg heller ikke tåler Motiron lenger, og det er ergelig da dette er den medisin som har virket best på meg tidligere.

I dag, onsdag 21.11. har jeg øket dosen til 10 mg på morgenen, da det jo er mest kritisk mht ro og rutiner når alle skal opp nesten samtidig. Deretter 5 mg to ganger, og 10 mg igjen når familien atter er samlet. Så får vi se hva som skjer...