Seminar i Vadum

Lørdag 30. var det seminar om hvilke rettigheter man som bruker har når det gjelder muligheter for støtte og hjelp. Mange adhd-familier har vanskeligheter med saksbehandleren i kommunen, som ofte skyldes misforståelser eller mangel på kunnskap. Fra begge parter. Selv om saksbehandleren selvfølgelig ikke har mulighet for å sette seg inn i alle detaljer om hvert handicap eller familie han eller hun hjelper, og ofte har begrenset med penger å bevilge pga innstramminger i den kommunale økonomi, blir personen ofte syndebukken og får skylden for at ting går tregt.

Det er ikke alltid rettferdig. Derfor fikk foreldrene til barn med adhd nå mulighet til selv å sette seg inn i paragrafer og div. loven som f.eks. Serviceloven, hvor det står ganske tydelig hva man har krav på, og hvordan man skal behandles. 

Foreleseren var kjempekjedelig å høre på, ikke minst fordi hun snakket lavt, snudde seg ofte rundt mens hun snakket, var forkjølet, og det var MANGE mennesker som skulle høre henne. Samtidig. Så en annen setting med plassering og lyd hadde nok gjort foredraget langt mer interessant for flere av tilhørerne, som også hadde adhd... Medisin-messig fungerte jeg heller ikke særlig godt denne dagen.

Jeg lese pensumet, og brukte tiden på bakerste rekke til å lese nyheter og oppdatere Facebook-vennene mine med hva som foregikk ;-)