Mange voksne med ADHD syns det er vanskelig å forholde seg til diagnosen, og ikke minst til sin omverden. Ofte prøver man å skjule dette handicappet, og det lykkes sjelden. Ikke minst fordi å gå på kompromis med seg selv over lengere tid, aldri gjør deg lykkelig.
I slike fora oppmuntrer jeg tilhørerne ved å fortelle morsomme historier som skaper latter, men også triste opplevelser som mange kan kjenne seg igjen i. Dette skaper forståelse og samhørighet, og det er lettere for menneskene å stille spørsmål etterpå, da veldig mange kjenner seg igjen i hverdagens opp- og nedturer.
Jeg gleder meg - selv om jeg ikke forventer like stor jubel som på bildet over ;-)
Ingen kommentarer:
Send en kommentar