Jeg tok utgangspunkt i hvem vi som mennesker er. Vi er et resultat av hva vi har gjort, lest og prøvd, uansett om vi har diagnose eller ikke. Formålet med dette er at selv om utgangspunktet kan være godt eller dårlig, vil kunnskap, medisin, læring om ADHD hjelpe oss til å få et bedre liv, enn hva mange dessverre har. Ofte har mennesker med denne diagnosen mislykkes i skolen, ikke klart å tilpasse seg et normalt arbeidsliv, og rett og slett følge de skrevne OG uskrevne normene samfunnet har satt.
Det er håp for alle, og sammen står vi sterkere. Jeg fortalte om mitt liv før og etter diagnosen, og hvor mye bedre hverdagen kan bli når vi kobler på hjelpemidler som rutiner, vaner, holdepunkter, alarmer for å minne oss på ting, osv.
Flere av tilhørerne hadde selv ADHD, og kjenner godt igjen typiske situasjoner jeg beskriver som vanskelige. For eksempel "small talk" og masse mennesker samlet på lite plass, med fryktelig mye lyd... Jeg bruker mye humor når jeg forteller, fordi det åpner opp for bedre forståelse, og avmystifiserer ADHD som noe skummelt, merkelig og udefinerbart.
En annen ting er prøver å være oppmerksom på, er at det lett kan høres ut som om mitt liv er perfekt, og at "jeg har fått det til". Hvilket på ingen måte er sant, men jeg jobber på at ting kan bli bedre. De som evt. er i tvil kan jo være sammen med oss her hjemme noen timer en vanlig hverdag, hehe.
Forsamlingen var ikke fullt så ville som på bildet, men inneholdt mange herlige mennesker jeg fikk snakket med for første gang. Håper vi ses snart igjen!
Ingen kommentarer:
Send en kommentar