Tre måneder uten medisin - syns det går greit

Nå har jeg vært ca 3 måneder uten medisin, og har begynt å venne meg til det. Spørsmålet er vel egentlig om menneskene rundt meg har begynt å venne seg til det. Er jeg fortsatt levelig å være i hus med? Har jeg lenger tålmodighet enn tidligere? Selv syns jeg at jeg har lært mange ting om hvordan jeg reagerer, og kan ta utfordringer mer som de kommer. Jeg lar meg ikke stresse opp så fort, og har blitt bedre til å lytte.

Imidlertid er det jo fortsatt slik at noen ting er utfordrende. F.eks. mange mennesker og mye lyd på begrenset plass. En slik setting skal jeg i på fredag, da alle kollegaer på brygge- og billettkontoret i Horten skal ha julesamling med middag på kveldstid. For lettere å holde hodet kaldt, skal jeg prøve å ta Motiron den kvelden for å se om det gjør noen forskjell i huet mitt.

Så hvis du som leser dette er et av menneskene rundt meg, og gjerne vil kommentere dette eller er helt uenig i at jeg oppfører meg rimelig anstendig, har du nå anledning til å si fra personlig ;-)

Legene tror Equasym var årsaken til jeg var syk hele sommeren

For et par uker siden var jeg til oppfølgingsmøte på Ålborg Sykehus, og der kom det frem at legene tror det er ADHD-medisinen Equasym som var årsak til min høye feber, verking i kroppen og 4 sykehusinnleggelser denne sommeren. Det er med blandede følelser jeg skriver dette: Selvfølgelig er det bra at løsningen på mine plager er funnet, og opphørt etter at jeg sluttet med medisinen. Etter siste innleggelse gikk jeg fire uker UTEN medisin, deretter fire uker MED medisin for å se om formen ble bedre. Og det gjorde den. Nå har jeg vært enda to uker uten medisin, og plagene med feber, verking i ben og armer er helt vekk.

Dette er mulige bivirkninger man kan få av Equasym, men jeg var ikke klar over at de kunne komme ett år etter at jeg startet på denne medisinen. Dette kunne de godt, fikk jeg vite av legene. Jeg går dermed uten medisin nå, og har ikke lyst til å starte på noe igjen, da hele sommeren ble ødelagt av dette. I starten fikk jeg Motiron, som fungerte meget bra. Verre var det imidlertid å huske på å ta den hver tredje time hele dagen. Og hvis jeg glemte det, hjalp det ikke å ta den på et senere tidspunkt, fordi jeg da var kommet ut av "rytmen".

Jeg har bestemt meg for å ihvertfall gå fire uker totalt uten medisin, etter at jeg sist prøvde den.
Og foreløpig går det rimelig godt. Selv på høstferie med familien i en uke ;-)

ADHD behandles veldig forskjellig fra land til land

Jeg kom over en god artikkel på www.folkeskolen.dk, av Henrik Stanek:

Holdningen til ADHD varierer meget mellem forskellige lande, og der er stor forskel på, hvordan man bruger medicin og psykosociale tiltag. Forekomsten af ADHD varierer også. Det skyldes i høj grad forskellige måder at stille diagnosen på.

"De forskellige lande har ikke sikre tal på forekomsten af ADHD. Det varierer, alt efter hvilken metode man bruger, men på tværs af kulturer finder man generelt en forekomst på mellem tre og fem procent af befolkningen", siger Heidi Aase fra det norske Folkehelseinstituttet til hjemmesiden forskning.no.
Hun er en af forskerne bag en ny undersøgelse, der ser på internationale forskelle i behandlingen af ADHD. På trods af forskellighederne landene imellem er der klare træk ved udviklingen
"Det gennemgående er, at man finder en stigning i forekomsten af ADHD og en stigning i antallet af børn, der bliver behandlet medicinsk", siger Heidi Aase.

Medicin upopulær i Brasilien
Der er forskel på landenes forbrug af medicin i behandlingen af ADHD. Island ligger for eksempel meget højere end de andre nordiske lande. I 2007 fik cirka 12 ud af 1.000 islændinge ADHD-medicin, mens det i Danmark kun drejede sig om lidt over to ud af 1.000.
De dominerende holdninger til ADHD og behandlingspraksis er knyttet til økonomiske, historiske og politiske kræfter sammen med kulturelle værdier, noterer Heidi Aase og bruger Brasilien som eksempel.
Her dominerer den psykoanalytiske tilgang fortsat, og det skal ses ud fra en historisk baggrund med militærdiktatur, politisk undertrykkelse og medicinering af mennesker med adfærdsvanskeligheder. Andelen af ADHD-tilfælde, der behandles medicinsk, er derfor usædvanlig lav i Brasilien.

Medicin må ikke stå alene
Den optimale behandling vil altid være den, der er tilpasset den enkelte og bidrager til, at man kan leve med sin tilstand, uden at den hæmmer livsudfoldelsen, mener Heidi Aase.
"Hvad det indebærer, vil være forskelligt mellem mennesker. Det er en udfordring for behandlingssystemet at finde den rette behandling for den enkelte", siger hun og tilføjer, at der er dokumentation for, at medicin virker for 70-80 procent.
"Anbefalingen er alligevel i alle lande, at lægemidler aldrig må stå alene. I Europa anbefaler man at begynde med psykosociale tiltag, tilrettelæggelse af dagen og forældretræning, før man tyr til lægemidler. Men for nogle børn er problemerne så store, at de psykosociale tiltag ikke virker. De har gerne store problemer med at koncentrere sig og har brug for medicin for at kunne samle sig nok til at have gavn af andre tiltag", siger Heidi Aase.
Hendes undersøgelse viser også, at dyrere og langtidsvirkende medicin er ved at blive mere udbredt i lande, hvor det er almindeligt at give medicin til børn med ADHD.

Sociale støttemuligheder ved ADHD hos voksne

Følgende interessante artikkel er funnet hos netdoktor.dk og gjelder danske borgere:

Støtte i dagligdagen

Det kan være vanskeligt at holde orden i sit liv, hvis man har ADHD. En del har brug for støtte i det daglige for at få hånd om de forpligtelser, man har som voksen. Man kan henvende sig til sagsbehandleren i Voksenafdelingen eller Handicapafdelingen og her få vurderet, om man er berettiget til socialpædagogisk bistand efter servicelovens § 85. En sådan støtte kan for eksempel bestå i, at man får hjælp til at skabe struktur i dagligdagen, sætte regningsbetaling i system og andre opgaver, som den voksne med ADHD sammen med sagsbehandleren vurderer, der er brug for hjælp til.

Har man et større støttebehov, kan længerevarende botilbud f.eks. i et bofællesskab eller botræning i et botilbud være en mulighed. Det er sagsbehandleren, der i samarbejde med den voksne med ADHD vurderer, hvilken støtte, der er behov for, og sagsbehandleren indstiller herefter til et beslutningsudvalg.

Der skal udarbejdes handleplan, når man får socialpædagogisk støtte eller botilbud, hvor der står, hvad formålet med støtten er, hvad støtten skal indeholde, og hvor lang tid man regner med, at den skal vare.

Støtte under uddannelse Hvis der er behov for støtte for at gennemføre en uddannelse, kan der søges specialpædagogisk støtte, SPS hos studievejlederen på uddannelsesstedet. En ung eller voksen med ADHD kan for eksempel have gavn af en støtteperson til at strukturere dagen, opgaveskrivning eller særlige forhold under prøver og eksamener. Se www.spsu.dk for nærmere oplysninger. Hvis man har behov for særligt tilrettelagt undervisning eller rådgivning for at kunne klare sig igennem et uddannelsesforløb på grund af sin ADHD, kan man søge specialundervisning for voksne på en specialundervisningsskole. Nogle specialundervisningsskoler for voksne udbyder kursusforløb målrettet mennesker med ADHD. Kurserne omfatter f.eks. undervisning i selvforståelse, læring i at tage ansvar for eget liv, men også rådgivende samtaler for at få strategier til for eksempel at modtage undervisning i det almindelige uddannelsessystem. Det er kommunen, der skal behandle ansøgningen, men man kan henvende sig direkte på en specialundervisningsskole, der vil hjælpe med at søge i kommunen. Man finder de lokale skoler ved at google ´specialundervisning voksne´. Unge under 25 år med ADHD kan få hjælp til uddannelsesplanlægning hos Ungdommens Uddannelsesvejledning, UU. Du kan finde din lokale UU afdeling på www.ug.dk

Støtte til beskæftigelse Voksne med ADHD kan henvende sig i kommunens Jobcenter, hvor man vil få vurderet sin arbejdsevne og kan søge forsørgelsesydelse. Hvis man står til rådighed for arbejdsmarkedet, kan der ydes kontanthjælp, hvis man ikke selv har penge at leve af. Jobcenter vil orientere om de nærmere regler for aktivering m.v., og Ydelsesafdelingen vil orientere om reglerne for udbetaling af hjælp. Hvis det vurderes, at man ikke kan gennemføre en uddannelse på normale vilkår, kan man få tildelt forrevalidering eller revalidering. Det betyder, at man kan få økonomisk hjælp under uddannelse og ikke skal søge SU. Hvis man ikke kan klare et job på normale vilkår, kan det vurderes, om man er berettiget til fleksjob. Det betyder, at man vil få fuld løn fra sin arbejdsgiver, og at arbejdsgiveren får refunderet en del af lønnen fra kommunen. Det aftales på forhånd, hvilke skånebehov den ansatte med ADHD har, og det vurderes, hvor meget arbejdsevnen er nedsat. Det er vigtigt, at man er grundig, når aftalerne om skånehensyn indgås, så alle er enige om, hvad den ansatte skal kunne klare, og hvad arbejdsgiveren ikke skal stille krav om. Hvis det vurderes, at man ingen arbejdsevne har, kan der bevilges førtidspension. Jobcenter starter med at se, om borgeren kan gå direkte på arbejdsmarkedet eventuelt med støtte, men hvis Jobcenter vurderer, at arbejdsevnen er så truet, at revalidering, fleksjob eller førtidspension kan komme på tale, skal graden af arbejdsevne vurderes efter Arbejdsevnemetoden. Jobcenter udarbejder i samarbejde med borgeren en ressourceprofil, hvor man beskriver styrker og svagheder. I ressourceprofilen indgår relevante helbreds- og andre oplysninger, ligesom borgeren som hovedregel skal ud i en arbejdsprøvning på en arbejdsplads eller en institution. Herefter konkluderer sagsbehandleren på Jobcenteret, om borgeren er berettiget til revalidering, fleksjob eller førtidspension, eller om borgeren skal have støtte efter anden lovgivning. Hvis man ikke er berettiget til revalidering, fleksjob eller førtidspension, men alligevel har brug for hjælp til at opnå eller fastholde kontakten til arbejdsmarkedet, vil Jobcenter vurdere, om der kan bevilges støtte til jobtræning, aktivering eller andet som led i at komme i arbejde. Nogle voksne med ADHD kan have gavn af en mentor i en indkøring på arbejdspladsen. Mentor kan f.eks. hjælpe med en udvidet introduktion til arbejdspladsen, yde støtte til social kontakt med kollegerne, hjælpe med at forstå arbejdspladskulturen m.v. Mentorordning kan ydes i en midlertidig periode. Hvis man har et arbejde men har brug for en støtteperson i en længere periode eller permanent til for eksempel at strukturere arbejdsopgaverne, støtte til kontakten med kollegerne m.v., kan man søge personlig assistance efter Lov om kompensation til handicappede i erhverv. Det kan være en kollega, der får nedsat arbejdstid på jobbet og bruger timerne til at støtte personen med ADHD i de situationer, der er behov for det i løbet af dagen.

Økonomisk støtte: Voksne med ADHD kan have behov for økonomisk støtte, men mulighederne er anderledes end for børn og unge. Eksempelvis vil nogle voksne med ADHD få afslag på dækning af merudgifter, fordi kriterierne for voksne er skrappere end for børn. Hvis man har svært ved selv at betale for sin medicin eller anden behandling som for eksempel fysioterapi eller tandbehandling, kan man søge om at få dækket udgiften til egenbetalingen efter Aktivlovens § 82. Kommunen vurderer, om behandlingen er nødvendig og lægeligt begrundet og beslutter ud fra en konkret økonomisk beregning, om man selv har penge til at betale, eller om man kan få helt eller delvist tilskud. Kommunerne har organiseret sig forskelligt, men ofte søges disse ydelser i en Ydelsesafdeling i kommunen. Hvis man har store medicinudgifter, skal behandlende læge dog først søge tilskud efter Sundhedsloven. Hvis man får tilskud der, kan egenbetalingen i 2010 højest udgøre 291 kr. om måneden, og hvis denne udgift vælter budgettet, kan man søge i kommunen som beskrevet ovenfor.

Hvem skal man tale med hvad om?

• Ungdommens Uddannelsesvejledning, UU om planlægning af uddannelsesforløb, www.ug.dk .
  
  
• Jobcenter i kommunen om støtte til at opnå og fastholde kontakten til arbejdsmarkedet – herunder ansøgning om revalidering, fleksjob, førtidspension m.v.
  
  
• Sagsbehandler i Voksenafdeling eller Handicapafdeling om støtte i dagligdagen – herunder om botilbud og støtte i dagligdagen.
  
  
• Jobcenter og Ydelsesafdeling i kommunen om økonomisk støtte til forsørgelse.
  
  
• Behandlende læge og Ydelsesafdeling i kommunen om økonomisk støtte til medicinudgiften.
  
  
• Uanset efter hvilken lovgivning, man søger støtte, kan man bede om en begrundet afgørelse med klagevejledning, hvis man får afslag.

ADHD-uken over hele landet

Denne uken (uke 38) er det ADHD-uken i Danmark, og lokalforeningene rundt om i landet bidrar med ulike aktiviteter og arrangementer. F.eks. i Storkøbenhavn arrangeres det kurs i kost og ernæring. I flere byer er det mennesker både med og uten ADHD på gaten for å fortelle og informere om hva det vil si å ha diagnosen.

I høst reiser også ADHD-foreningen i Danmarks prosjekt "Rejseholdet" rundt i landet med en stor buss som er fylt med aktiviteter og viten om ADHD. Seks kommuner får besøk denne gangen. Formålet er å skape oppmerksomhet, formidle kunnskap og legge opp til dialog om handlingsmuligheter i forhold til ADHD.

ADHD-foreningen håper at Rejseholdets besøk gir kommunene anledning til å sette fokus på ADHD-området, og overveie en større innsats i fremtiden på dette området.

Mer info her: www.videnomadhd.dk

Ryktene er ikke sanne - "halve Danmark" bruker ikke Ritalin

Ofte når jeg snakker med mennesker, får jeg høre at det er altfor mange som får diagnosen ADHD, og at det er altfor lett å få medisin. Det er jeg ikke enig i. Det er riktignok mange som har fått diagnosen de seneste årene, men det er jo nettopp fordi man vet mer om dette handicappet, og derfor faktisk KAN stille diagnose i tilfeller hvor man før bare kategoriserte mange barn for "urolige og umulige".

Jeg vet at det er ulik praksis og varierende grundighet i utredningen hos særlig voksne mennesker hvor det er mistanke om ADHD. Det skyldes blant annet uvitenhet og mangel på kunnskap i helsevesenet. Her gjør den danske ADHD-foreningen en god jobb med å informere, arrangere kurs og utdanne saksbehandlere på dette området.

Som grafen under viser, er det kun i gjennomsnitt 5,7 mennesker ut av 1000 som får medisin for ADHD i Danmark. Så det så!

Bivirkninger fra Equasym etter ett år???

I sommer har jeg vært inn og ut av sykehus fire ganger, og legene har fortsatt ikke funnet løsningen på hvorfor jeg har hatt høy feber, smerter i ben og armer, og diverse andre plager. Jeg har blitt testet for alt mellom himmel og jord, og forstår at jeg egentlig er utrolig frisk og sunn. Det var bare det med høy feber i perioder da...

En dag jeg var hos en reumatolog (sånne leger som har med smerter i ledd og sånn å gjøre) så hun ved en tilfeldighet at mange av mine plager også kunne være bivirkninger fra depotpillen Equasym. Jeg har vært klar over noen av bivirkningene, men visste ikke at disse plutselig kunne oppstå, og i hvertfall ikke etter et års bruk! Vanligvis har både jeg og gutta fått merket bivirkninger umiddelbart når vi har prøvd medisiner, og dermed styrt unna midlene som ikke passet til oss. 

Det var en interessant teori som vi nå tester ut; 4 uker uten medisin, og deretter fire uker med medisin igjen for å se om plagene kommer tilbake. Hvis de gjør det, mener legene at det er Equasymen som forårsaker problemene, og må finne et annet preparat til "behandling av ADHD" som det så fint står på pille-eskene.

Er det noen av dere andre som har noen erfaringer rundt dette???

Ny dokumentarfilm om livet hos to barn med ADHD

Det hedder altså ikk’ DAMP er en tankevækkende dokumentar, der fortæller historien om livet for to børn med et usynligt handicap.

Vi kommer tæt på Olivia på 16 år og Mathias på 8, der begge står over for store udfordringer i deres hverdag. En hverdag der ellers fungerer bedst, hvis den er struktureret og overskuelig.

Mathias skal både flytte hus, skole og by, mens Olivia kæmper for at få så meget styr på sin ADHD, at hun kan medvirke i en stor teateropsætning på sin efterskole.

Se, hvordan de to klarer udfordringerne, og hør dem fortælle om deres tanker, bekymringer og glæder i forbindelse med det at have ADHD.

Filmen er produceret med støtte fra: Konsul George Jorck og
hustru Emma Jorck’s Fond, Susi og Peter Robinsohns Fond,
Aase og Ejnar Danielsens Fond og Undervisningsministeriet

Tak til ADHD-foreningen
Video: 3:4 i farver
Lyd: Stereo (2.0), dansk
Spilletid: 41 minutter
Filmen koster kr 299 og kan kjøpes i ADHD-foreningens webshop her

Filmroller med ADHD - Basil Fawlty alias John Cleese

Skal jeg trekke frem èn skuespiller som er ufattelig god til å spille ekstreme karakterer i tillegg til Jim Carrey, må det være John Cleese. Og særlig i rollen som stressa hotelleier i Fawlty Towers, Halløj på badehotellet, og hva serien ellers blir kalt.

Basis skal være resepsjonist, føre regnskap, drive baren, servere også videre. Ikke lett for noen av oss det, og lettere blir det ihvertfall ikke hvis man ikke er god til å holde hodet kaldt. Nettopp denne egenskapen besitter ikke hotelleieren, og det er årsaken til at det blir så komisk.

Serien er innspilt på 70-tallet i England, i kun 12 episoder.
Karakteren som John Cleese spiller, avspeiler temmelig nøyaktig eieren av hotellet Gleneagles som var temmelig eksentrisk. Monthy Python bodde på det lille hotellet en tid, og fikk god tid til å studere Donald Sinclairs mange påfunn. Bl.a. hev han ut en gjest av restauranten fordi han spiste for amerikansk...

Bildet øverst er fra avsnittet "Germans" og en videosnutt på YouTube finnes her:


Et annet avsnitt "Gourmet Night" er satt inn her:

Mange triste skjebner som har ADHD

Dessverre er det mange mennesker iblant oss som kunne fått et helt annet og bedre liv, hvis deres handicap hadde blitt oppdaget tidligere. Jeg kommer innimellom over leie artikler og jeg treffer mennesker som det bare er så trist å se hva livets urettferdighet har gjort med dem.

Mange har ikke fullført skole, de har ødelagte parforhold bak seg, mestrer ikke å holde på en jobb, klarer ikke å leve opp til hva andre forventer av dem, også videre i det uendelige.

Her er historien til Sofia på 25 år. Hun er mor til en gutt på halvannet år, og har selv fått diagnosen ADD (ADHD uten hyperaktivitet, ofte vanlig hos kvinner som får diagnose).
Følg linken og få et innblikk i hennes hverdag og kamper!

Illustrasjonsbilde fra flickr

Innlagt på sykehus - tas det hensyn til ADHD?

Jeg har den siste uken vært innlagt på sykehus, og fikk dermed en glimrende anledning til å få sjekket hvordan det blir tatt hensyn til pasienter som har ADHD under en sykehusinnleggelse.

Det er nå blitt slik at man skal ha en kontaktperson når man er innlagt, og da jeg kom midt i vaktskiftet ble dette litt uoversiktlig. Og nettopp uoversiktlig er jo et sykehusopphold, på den måten at man i mitt tilfelle ikke visste hva problemet var, og at det derfor ble satt i gang mange undersøkelser som jeg ikke var klar over eller fikk vite hva innebar.

Anyway, jeg ga i hvertfall beskjed til kontaktpersonen om at jeg hadde ADHD, og i mitt tilfelle var det viktig for meg å vite hva som foregikk. F.eks. hvis noen skulle sette en nål eller gjøre en scanning, setter jeg stor pris å at de på forhånd forteller hva som skal skje, og ikke bare hiver inn nåla! Ble det så etterfulgt? Ja og nei.

Uregelmessige blodprøver, scanninger og ultralyd hvor jeg ble kjørt andre steder gjorde slik at legen eller pleieren ikke kikket godt nok etter i journalen. På rommet derimot, hvor de stort sett faste vaktene kikket til meg, fungerte det mye bedre.

Det er forskjell på mennesker, heldigvis. Og det er forskjell på sykepleiersker. De langt fleste jeg var i kontakt med disse dagene var hyggelige, men svært travle. Skal du stille flere spørsmål må det gjøres raskt, før de er ute av døren igjen. Det er imidlertid ikke uvilje tror jeg, men arbeidspresset og -tempoet er svært høyt her. Kanskje også derfor gjennomsnittsalderen på sykepleierne er ganske lav?

Mitt råd til deg som skal på sykehus må være: Snakk rolig, og forklar hva du mener. Du blir mye lettere hørt hvis du snakker pent, med respekt. Skjønte de det ikke, prøv igjen fra en annen innfallsvinkel.

Uten piller?

Nå har jeg noen dager hvor jeg prøver tilværelsen uten medisin. Erfaringsmessig fungerer det best når jeg er på jobb, og dette er dag nr 2. Det jeg best kan merke jeg er umedisinert på, er at humøret mitt skifter mer. Ikke nødvendigvis negativt, men at jeg lettere skifter mellom glad, morsom og småfrekk på en positiv måte, og "normal" høflig og saklig. Det er forsåvidt greit nok. Det som er utfordringen er at jeg lettere sier sannheten om hva jeg tenker om en sak eller person, uten å ha "filteret" på som er medisinen. Medisinen gjør at jeg holder ting tilbake jeg vet KAN misforståes eller oppfattes galt hos en annen person, særlig kollega eller kunde.

For å forklare hva jeg mener får du følgende eksempel:

På jobben, akkurat når båten skal gå og bommen legges ned av fergemannskapet stopper jeg personbilene som dermed IKKE kommer med fergen de hadde håpet på.
Da blir vanligvis sjåførene misfornøyde fordi vi ikke BARE ventet på dem også.
Følgende situasjon er ikke uvanlig når slikt skjer:
Sjåføren åpner vinduet i bilen og roper "Går ferga nå?"

På dager MED medisin kan jeg svare:
-Ja dessverre. Neste avgang er om 30 minutter.

På dager UTEN medisin er det mer fristende å svare:
- Ja, du skulle kommet før! Dog med et smilende ansikt, som allikevel ikke må være FOR blidt da dette også kan misfoståes.

Det første svaret er uten tvil mer imøtekommende i de fleste tilfeller, og avsluttes som regel uten videre.
Svar nr 2 leder fort til flere negative kommentarer fra kunden, som ikke er tilfreds. Dog kunne han med et mer positivt og imøtekommende svar blitt MINDRE frustrert.

Dette er jeg klar over, og dårlig kundeservice kan selvfølgelig ikke unnskyldes med at at man umedisinert. Dog er det veldig interessant at man kan lære seg forskjellene, og dermed kunne gjøre en god jobb selv om man har fravalgt medisinering for et kortere eller lengere tidsrom. 

Illustrajonsfoto fra en helt vilkårlig fergehavn, av vilkårlig mannskap på en totalt vilkårlig ferge

Har du forberedt påskeferien?

Det er for tiden påskeferie, og mange barn er hjemme fra barnehager og skoler, sammen med deres foreldre. Dette kan være en STOR utfordring i familier med ADHD, fordi den daglige rytmen brytes, og det forhåpentligvis er tid til å være mere sammen.

Det er veldig bra. Og når man er sammen, er det viktig for dem som har ADHD å formidle hvordan de har det: Hvilke tanker har jeg for ferien? Kan jeg tenke meg å gjøre noe alene? Blir det avsatt alenetid i familieprogrammet? Hvis vi skal reise bort, har jeg og lillebror mulighet for å stikke av litt, for å klarne hodet hvis vi er sammen med mange andre? Osv.

Erfaringsmessig har vi som familie scoret mye på å prøve å kommunisere behovene vi måtte ha, for at feriedager og -uker skal bli gode for alle parter. Oss med ADHD KAN ha en tendens til å tro at andre vet hva vi tenker og hvordan vi har det. Men det gjør de fleste jo ikke. Medmindre vi åpner munnen og på en pen måte forteller hvordan vi har det.
Det blir en vinn-vinn-situasjon som alle vil tjene på i lengden.
God påske!

Hvordan det er å ha ADHD - del 3

Jeg har ADHD, og hvis du er en jeg kjenner, vil jeg svært gjerne at du leser dette. Da kan det skje at du enklere kan forstå meg og andre med samme diagnose, selv om den rammer i forskjellig grad.

ADHD er en forkortelse for diagnosen: Attention Deficit/Hyperactivity Disorder.
Det betyr forstyrrelser av oppmerksomhet, aktivitet og impulsitivitet.
ADHD gir som regel problemer med å opfatte, fortolke, huske, planlegge og orientere seg, og deles opp i følgende tre typer:

ADHD – med overveiende oppmerksomhetsforstyrrelse
ADHD – med overveiende hyperaktivitet og impulsivitet
ADHD – kombinert type med såvel oppmerksomhetsforstyrrelse som hyperaktivitet og impulsivitet.

Jeg er en lett utgave av tredje typen, men har etterhvert lært meg å fungere rimelig godt. Sier fruen ;-)

Mennesker med ADHD er ofte impulsstyrt og har ikke samme FILTER til å sortere de tusenvis av inntrykk som vi konstant mottar. Det gjør at mange med ADHD hater fester, julebord, selskap, møter og kort sagt sammenhenger hvor mange mennesker er samlet samtidig, og vi ikke bare kan være passive eller gjemme oss bort.

Fordi vi ikke har dette FILTERET er ALLE inntrykk like sterke, og krever samme oppmerksomhet.
For eksempel:
- Jeg er på firmajulebord sammen med 100 kollegaer og deres partnere + andre gjester jeg ikke kjenner, i samme lokale. Alle er pyntet til fest, og jeg kjenner nesten ikke igjen flere av kollegaene som vanligvis går i gule klær fra topp til tå, som meg selv.
- De fleste snakker med hverandre i større eller mindre grupper, og stemningen er høy.
- I enden av lokalet spiller et band levende musikk, som noen danser til. I lokalet ved siden av spilles også musikk, dog i en helt annen sjanger. 
- Lokalet er pyntet til jul. Glitter og girlandere blinker om kapp i skjæret fra juletrelysene som usystematisk henger nedover de fire juletrærne i hvert sitt hjørne av rommet. 
- Lukten av god julemat som venter på å bli spist, blandes med et utall parfymer, hårlakker, vaskepulver og deodoranter samt mangel på sistnevnte i noen litt for brukte herreskjorter

"Vanlige" mennesker kan i slike sammenhenger sortere inntrykkene til en viss grad, slik at man konsentrerer seg utelukkende om personene man snakker med her og nå. Man skrur på en måte ned "inntrykks-volumet". Slike sammenhenger er vanskelige og veldig slitsomme for meg, fordi jeg ikke har denne knappen...

Ofte brukes dette bildet for å beskrive hvordan det føles: Titalls TV-kanaler står på samtidig i stua di, og lyden kan ikke dempes eller skrus av. Det er et bilde de fleste skjønner kan bli litt slitsomt ;-)

Hva så - er det synd på meg? Langt i fra!
Jeg vil ikke ha et annet liv, nå som jeg har vendt meg til meg selv etter 36 år.
Og hvis jeg kunne velge, ville jeg heller fravalgt fargeblindheten enn ADHDen, fordi det ville gitt noen flere karrieremuligheter...

Når man lærer seg HVA som er vanskelig, kan man jobbe med det, prøve å unngå negative settinger og heller finne gode løsninger hvor man fungerer optimalt.
Og løsningen i ovenstående eksempel er at jeg sjelden deltar i slike sammenhenger. Jeg syns imidlertid det er veldig fint at det arrangeres sosiale ting for de ansatte, og at noen personer bruker av sin tid på å gjøre arrangementene vellykkede. Takk til dere! Derfor prøver jeg også å formidle hvorfor jeg holder meg borte. 

 Små biler SKAL ned i kjelleren (joda, bildet er arrangert)

Fordeler med ADHD i min jobb:
- Lettere å huske rekkefølgen/turen til hvilke kjøretøyer som skal med fergen, selv med fulle kaier
- Enklere å multitaske fordi man er vant til mange inntrykk og informasjoner samtidig
- Faste rutiner er ikke en sur plikt, men et hjelpemiddel som gjør meg trygg på at ingenting blir glemt
- Rutiner og systemer skaper overblikk og overskudd, som kan brukes på nye oppgaver
- Jeg setter ofte spørsmål ved ting, som gjør at vi sammen kan lage bedre løsninger
- Jeg er positiv, loyal, arbeidssom og vil kunne se alle mennesker i øynene

Ulemper med ADHD i min jobb:
- Jeg kan være kritisk og negativ når kollegaer ikke følger de avtale rutiner
- Jeg kan stresse kolleagene mine fordi jeg stiller høye krav til hvordan jeg selv utfører jobben
- Jeg blir sur når de andre roter, og det føles som det alltid er meg som skal rydde opp
- Veldig dårlig på small-talk (hva er det de egentlig prøver å si?)

Jeg syns det er surt når noen forlater jobben uten å rydde etter seg.

Jeg fungerer derimot veldig bra i små sammenhenger hvor 2-4 personer snakker sammen, helst i rolige omgivelser. Derfor har jeg sjelden på TVen på bryggekontoret hvis flere er på jobb samtidig, og jeg hører heller ikke på musikk på jobben hvis det skjer mange ting rundt meg. Kan jeg derimot skru musikken så høyt opp at jeg ikke fanger opp andre ting rundt meg, er det en fin måte for meg å få roen på.

Kort fortalt har jeg det slik at jeg må ha ro og orden rundt meg for å fungere optimalt.
Mennesker med ADD (har ikke den hyperaktive delen) må derimot ha ro og orden på seg selv, FØR de kan makte å holde orden rundt dem.

Medisin hjelper mange med ADHD, men jeg erfarer at det ikke FJERNER problemene eller SKAPER det filter vi mangler. Medisinen hjelper oss med å holde roen, og gjør at man lettere kan se konsekvenser. Den demper bølgene, for å bruke et maritimt uttrykk, og kan hjelpe oss med å få et godt liv til tross for den medskapte mangelen. Hvilke muligheter :-)

Hvis du nå har lest artikkelen, håper jeg at du har blitt litt klokere på hvordan vi med ADHD opplever verden. Og at ADHD har mange sider, som betyr at det ikke kun er de synlige hyperaktive som kan ha diagnosen. Du har sikkert også forstått at jeg bruker mye humor og selvironi både når jeg skriver om det og holder foredrag om det. Det er min måte å gjøre det på, og jeg opplever at det lettere bygger bro for forståelse.
Takk for at du tok deg tid til å lese.

Dette innlegget har også vært publisert i min hovedblogg, Livet uten filter

Å kjenne sine begrensninger

Når jeg ser forskjellige filmer, kan jeg ofte kjenne meg igjen i typiske ADHD-karakter som har masse prosjekter på gang. Samtidig. I den svenske filmen Göta Kanal 3 fra 2009, har hovedpersonen Petra en kjæreste som hele tiden har forskjellige ville prosjekter på gang.

Han har blitt betalt for å få en gammel pram som han vil bygge om til restaurant langs Göta Kanal. Men prammen ser ikke ut, og mens han stolt viser Petra og svigerfaren sitt nye vidunder, går pumpene for fullt for at ikke båten skal synke, og han selv faller gjennom råtne dekksplanker.

Samtidig har han et annet sideløpende prosjekt, hvor han vil sende ut mennesker i en hjemmelaget rakett, og reise rundt med dette "showet"...

Selve filmen har en ganske tynn historie, og ble totalt slaktet av svenske aviser før premieren. For oss som også har sett de to foregående film, blir det mere morsomt å se hva de nå har funnet på, og om det i det hele tatt er mulig å vri mere handling ut av et båtrace på Göta Kanal fra Stockholm til Göteborg.

Har du ADHD, eller kjenner noen som har det, vil ihvertfall denne karakteren bringe frem smilet på leppene, da hans måte å være på kan være temmelig typisk for oss som har diagnosen.
Og tusen baller i lufta samtidig :-)

Foredrag om livet som voksen med ADHD

Sist søndag var jeg i Vodskov nord for Aalborg, og holdt foredrag om livet som voksen med ADHD. Etterpå var det generalforsamling i ADHD Nord, som er lokalforeningen vi er medlem av. Det var kun 22 tilhørere i blandede aldre som hørte på, og etterpå stilte spørsmål.

Jeg tok utgangspunkt i hvem vi som mennesker er. Vi er et resultat av hva vi har gjort, lest og prøvd, uansett om vi har diagnose eller ikke. Formålet med dette er at selv om utgangspunktet kan være godt eller dårlig, vil kunnskap, medisin, læring om ADHD hjelpe oss til å få et bedre liv, enn hva mange dessverre har. Ofte har mennesker med denne diagnosen mislykkes i skolen, ikke klart å tilpasse seg et normalt arbeidsliv, og rett og slett følge de skrevne OG uskrevne normene samfunnet har satt.

Det er håp for alle, og sammen står vi sterkere. Jeg fortalte om mitt liv før og etter diagnosen, og hvor mye bedre hverdagen kan bli når vi kobler på hjelpemidler som rutiner, vaner, holdepunkter, alarmer for å minne oss på ting, osv.

Flere av tilhørerne hadde selv ADHD, og kjenner godt igjen typiske situasjoner jeg beskriver som vanskelige. For eksempel "small talk" og masse mennesker samlet på lite plass, med fryktelig mye lyd... Jeg bruker mye humor når jeg forteller, fordi det åpner opp for bedre forståelse, og avmystifiserer ADHD som noe skummelt, merkelig og udefinerbart.

En annen ting er prøver å være oppmerksom på, er at det lett kan høres ut som om mitt liv er perfekt, og at "jeg har fått det til". Hvilket på ingen måte er sant, men jeg jobber på at ting kan bli bedre. De som evt. er i tvil kan jo være sammen med oss her hjemme noen timer en vanlig hverdag, hehe.

Forsamlingen var ikke fullt så ville som på bildet, men inneholdt mange herlige mennesker jeg fikk snakket med for første gang. Håper vi ses snart igjen!

Uopdragne børn hindrer syge børns behandling

Mere end hvert tredje barn, der sendes til psykiater, er dårligt opdraget eller fejlhenvist og har slet ikke har brug for psykiatrisk hjælp. Samtidig bliver ventelisterne længere og længere for de børn og unge, der reelt har behov for psykiatrisk behandling.

Psykisk syge børn får ikke den psykiatriske behandling, de har brug for, fordi et voksende antal uopdragne børn henvises til psykiater. Mellem hvert andet og tredje barn af de omkring 15.500 børn og unge, der hvert år henvises til psykiatrisk behandling, afvises af psykiatrien, fordi de har problemer, der burde være taget hånd om i hjemmet eller i kommunalt regi - og ikke i psykiatrien. De mange uopdragne børn på ventelisterne får ventetiden på behandling til at vokse for de børn, der reelt har behov for behandling, påpeger en af landets førende forskere i børne- og unge- psykiatri, overlæge og professor Niels Bilenberg fra børne- og ungdomspsykiatrien i Region Syddanmark.

»De børn, der virkelig har brug for behandling, kan ende med at blive endnu mere forstyrrede, som ventetiden bliver længere. Men det går også ud over de uopdragne børn, der fejlagtigt venter på behandling i psykiatrien. De står på venteliste forgæves,« siger Niels Bilenberg, der også er klinisk ansvarlig for den landsdækkende database for børne- og ungdomspsykiatrien, Bupbasen, som har lavet undersøgelsen.
Typisk fejlhenvises børnene, hvis der er mistanke om, at de har enten ADHD eller Aspergers syndrom.

Mere styring

De psykisk syge børn, der reelt har behov for behandling, er i en voldsom følelsesmæssig udvikling. Derfor er lange ventetider dårligt for både børnene og deres omgivelser, understreger Jens Buchhave, der er ledende centeroverlæge på Børne- og Ungdomspsykiatrisk Center Risskov i Region Midtjylland.
»Det er åbenlyst, at jo længere tid de venter med behandling, desto dårligere for dem selv, men også for omgivelserne. Det får både indflydelse på skolen, børnehaven og familien,« siger han.

Konsekvenser, der måske kunne undgås, hvis forældrene tog mere ansvar.
»Man kunne godt kunne ønske sig, at forældrene tog lidt mere styring. Vi har en generation af forældre, som lægger ansvaret over til det offentlige. Det offentlige skal i forældrenes øjne være de primære opdragere,« siger Niels Bilenberg.

Ganske så interessant artikkel fra ADHD-foreningens nyhetsbrev...
og et bilde funnet på flickr.com

Jenter med ADHD blir tiltrukket av sexindustrien

Småprostitution og pornobranchen tiltrækker piger med ADHD. Sex giver dem et kick. 

Flere unge kvinder med ADHD prostituerer sig for småpenge og flirter med pornofilm-branchen. Det fastslår en underviser fra Frederiksberg Daghøjskoles ADHD-linje i et debatindlæg i fagbladet Socialpædagogen.

Ifølge underviser Pia Reistrup har flere af de kvindelige kursister på ADHD-linjen således solgt sex via forskellige sex-datingsider og venners venner.

- Mange mennesker med ADHD har ikke en identitet i at være gode til noget eller interessere sig for noget bestemt. I stedet lægger mange piger og kvinder med ADHD en stor del af deres selvværd i at være begærede, siger underviser på ADHD-linjen Pia Reistrup.

Les resten av artikkelen som er skrevet av Marie Tromborg, på Alive.dk her

Jeg skal holde foredrag 6. mars

Søndag 6. mars er det generalforsamling i ADHD Nord, utenfor Ålborg. Styret har invitert meg til å holde 45 min. foredrag om å ha ADHD som voksen. Jeg forteller da om hvordan jeg fant ut at jeg også hadde dette, hvordan jeg forholdt meg til det, og hvordan mine omgivelser reagerte på det.

Mange voksne med ADHD syns det er vanskelig å forholde seg til diagnosen, og ikke minst til sin omverden. Ofte prøver man å skjule dette handicappet, og det lykkes sjelden. Ikke minst fordi å gå på kompromis med seg selv over lengere tid, aldri gjør deg lykkelig.

I slike fora oppmuntrer jeg tilhørerne ved å fortelle morsomme historier som skaper latter, men også triste opplevelser som mange kan kjenne seg igjen i. Dette skaper forståelse og samhørighet, og det er lettere for menneskene å stille spørsmål etterpå, da veldig mange kjenner seg igjen i hverdagens opp- og nedturer.

Jeg gleder meg - selv om jeg ikke forventer like stor jubel som på bildet over ;-)

Foreldrekurs om ADHD med Anders?

Anders Rønnau er ADHDcouch og holder dette halvåret flere foreldrekurs i København, hvor formålet ifølge hans nettside er:
at forældrene får en indsigt i deres børns problemer og en forståelse for hvorfor der ofte opstår problemer i hjemmet og i skolen. Forældrene får værktøjer til at hjælpe barnet, og dermed til at få familien til at fungere bedre i det daglige.
Det er målet at den enkelte deltager bliver i stand til at forholde sig til familiens udfordringer på en mere konstruktiv og fremadrettet måde end tidligere.
Anders får meget gode tilbakemeldinger på kursene, og du kan lese mere her

Danske familier kan søke deres kommunale saksbehandler om støtte til deltakelse, reise og evt. overnatting. Vi har flere ganger fått innvilget dette til ulike kurs og seminarer.

Overlev julen i en ADHD-familie

ADHD-foreningen i Amerika har laget en morsom og lærerik nettside om å overleve julen som ADHD-familie, og den er absolutt verdt et besøk. Klikk her

Og siden vi nå skriver 1. januar 2011: GODT NYTTÅR!
Du som er voksen, har ADHD og leser dette: Ikke la 2011 bli et år hvor du gjemmer deg bak din diagnose, og ikke tørr være deg selv hjemme, på jobben, studiestedet og andre steder.
Det er etter min mening mye verre og skulle leve på et kompromiss med deg selv, hvor du skjuler hvem du EGENTLIG er, fremfor å stå frem med DEN DU ER.