Info om depotpillen EQUASYM

Når man leser "innholdsdeklarasjonen" til Equasym kan man jo helt miste motet! Har man ADHD, og prøver å få skikk på tilværelsen, ser det ifølge vedlegget i eskene, ut til at man kan rammes av alt mulig fra A til Å.

Fra punkt 4 om hvilke mulige bivirkninger middelet har står det:

Meget alvorlige bivirkninger forekommer hos flere enn 1 av 100 behandlede.
Alminnelige bivirkninger forekommer hos mellom 1 og 10 av 100 behandlede.
Ikke alm. bivirkninger forekommer hos mellom 1 og 10 av 1000 behandlede.
Sjeldne bivirkninger forekomer hos mellom 1 og 10 av 10.000 behandlede.
Meget sjeldne bivirkninger forekommer hos færre enn 1 av 10.000 behandlede.

Hvis du forstod oversikten over, som kan virke temmelig gråsone-aktig, blir det verre videre nedover papiret...

Her er så oversikten over hva som er meget, alminnelige, sjeldne, osv. bivirkninger:

Meget alminnelige bivirkninger
Nervøsitet
Søvnløshet

Alminnelige bivirkninger
Hudutslett
Kløe
Økt hjertefrekvens, hjertebank, endring i hjerterytme eller blodtrykk
Hårtap (!)
Hovedpine, søvnighet, svimmelhet, klossethet
Nedsatt appetitt, magesmerter eller kvalme.
Smerter i ledd.
Feber.
Dette kan forsvinne etter noen dages behandling. Hvis de varer lenger, skal lege kontaktes.

Sjeldne bivirkninger
Hemmet vekst og nedsatt vektøkning
Slørete syn
Brystsmerter

Meget sjeldne bivirkninger
Vedvarende vondt i halsen, høy feber, ledsmerter eller muskekramper
Ukontrollerte bevegelser (tics)
Alvorlige eller usedvanlige humørsvingninger
Hyperaktivitet eller kramper
Økt mottagelighet for infeksjoner, tretthet, blå merker eller usedvanlige blødninger
Betennelse i hjernens blodkar
Forandringer i leververdier
Avskalning av hud eller blårøde flekker i huden
Hjerteanfald

Man skulle jo tro at medisin skulle gjøre tilværelsen bedre, men med alle disse mulige symptonene, er det kanskje bare bra hvis man overlever?

Bivirkningene jeg fortsatt merker på dette preparatet er:
- Litt nedsatt appetitt (mye mer nedsatt med stoffet Ritalin)
- Litt søvnløshet hvis jeg ikke er naturlig trett
I starten hadde jeg flere av de ovennevnte, men de ga seg i løpet av få dager.

Hva er din erfaring hvis du har prøvd Equasym????

ADHD er mere enn DAMP

Tidligere ble diagnonsen ADHD i enkelhet kalt DAMP, men "dampen" er kun en liten del av ADHD, som forklares på en god måte i bildet over. Man kan si at DAMP er den første D i aDhd, som forkortes "deficit" og betyr "forstyrrelse", altså oppmerksomhetsforstyrrelse.

Etterhvert har forskere heldigvis funnet ut mere hvordan tingene henger sammen, og at oppmerksomhets forstyrrelse kun er ett av flere trekk som er typiske for mennesker som har diagnosen.

For noen år siden florerte det en email på nettet, hvor historien gikk om en person som skulle være effektiv i hjemmet, men hele tiden ble forstyrret og opptatt av nye gjøremål. Det hele endte med at når dagen var omme, var ting huset fortsatt like rotete, og besto av like mange ugjorte gjøremål. Mange, inkludert meg selv, lo godt av emailen, fordi vi kjente oss igjen. Da jeg fikk diagnonsen forsto jeg plutselig sammenhengen, hvor mange av oss kan være låst i lignende mønster, uten å ville det selv.

Samtidig viser det at alle mennesker har utfordringer på ett eller flere områder, og gjør at vi ikke er så veldig ulike allikevel... :-)

Bildet er fra psykologibasen.dk

ADHD-kurser i tiden fremover

ADHD-foreningen i Danmark arrangerer mange kurs og seminarer for både pårørende, familie og dem som selv har diagnosen. Her er en link til kurs i tiden fremover som nettopp er publisert.

Det er meget stor etterspørsel, og plassene fylles raskt opp. I mange tilfeller gir kommunen støtte til både kurs, reise og evt. barnepass.

http://www.adhd.dk/kurser.html

Smartphones skal hjelpe autister og mennesker med ADHD

Mange som har ADHD trenger hjelp til å strukturere sin hverdag. Faktisk er det sånn for mange at jo mer faste rammene er, jo bedre fungerer man. Og det liker vi!

Artikkelen under er hentet fra dr.dk, og inneholder gode nyheter.
Imidlertid må ikke elektronikken erstatte det menneskelige, men her er det mulighet for en vinn-vinn situasjon, hvor brukerne lærer å bli mer selvstendig, samtidig som det offentlige kan spare penger til personale som hovedsaklig jobber med å hjelpe folk å huske.

Autister skal hjælpes af smartphones

Børn med ADHD eller autisme har brug for klare rammer og struktur i hverdagen. Det kræver normalt rigtig mange personaletimer at klare det, men nu skal moderne telefoner hjælpe med at guide børnene gennem hverdagen.

Kan hjælpe med at huske
Ved hjælp af påmindelser og audiovisuel kommunikation skal de såkaldte smartphones give børnene påmindelser om det, de skal huske, men telefonerne kan også forklare sociale forhold.
- Telefonen kan f.eks. indstilles til at vise et billede af en pille og afspille en lyd, når det er tid til at tage medicinen, forklarer psykolog Mikala Liemann, der leder projektet.
- Men den kan også bruges til ved hjælp af en PowerPoint-præsentation at forklare mere komplekse sociale relationer, som f.eks. hvordan man skal forholde sig, når man møder nye mennesker, siger Mikala Liemann.

Nyt forskningsprojekt
I første omgang er det eleverne på to skoler i Ballerup og Solrød, der skal have telefonerne. Projektet er støttet af Socialministeriet, og socialminister Benedikte Kjær har store forhåbninger til projektet:
- Smartphones til børn og unge med ADHD eller autisme, der kan give dem mere selvstændighed, er et godt eksempel på, hvordan velfærdsteknologi kan være til gavn og glæde for den enkelte. Samtidig vil det kunne frigive tid til andre opgaver for medarbejderne. Vi skal have endnu mere af den slags velfærdsteknologi til at virke på det sociale område,” siger socialminister Benedikte Kiær.

Jeg er klar over at bildet over er en Prada-telefon, og nok ikke den som vil bli mest brukt til dette prosjektet ;-)

Gode råd til et bedre liv med ADHD

Anders Rønnau (bildet) er bl.a. adhd-couch, og driver nettsiden AltOmADHD. Her finnes masse tips til å få hverdagen til å fungere. Anders holder også kurs og forelesninger om ADHD rundt om i landet.

Nettsiden anbefales absolutt et besøk! Her er et utdrag:


Alt Om ADHD er udfaldet af hundredevis af timers arbejde med at finde tonsvis af information på nettet om ADHD.

Den oprindelige ambition med at lave sitet Alt Om ADHD er, at jeg med sitet bidrager til en bredere forståelse af diagnosen ADHD og de problemstillinger der er rundt om ADHD, – og så vil jeg gerne inspirere mennesker med diagnosen ADHD til at udvikle sig til at få bedre liv.
Sitet er fyldt med personligt indhold og målet er, at du som læser faktisk kan lære noget og få noget med dig derfra.

Over 5900 skønne mennesker er fans af Alt Om ADHD på Facebook. Det kan du også blive oppe i højre hjørne eller ved at klikke på den lille Facebook kasse ude i højre side.
Masser af folk abonnerer på indlæggene fra Alt Om ADHD, som de får direkte i deres indbakke. Det foregår også ved at se op til højre og klikke på “abonner gratis via mail”.
Dertil kommer den trofaste og loyale skare, der abonnerer på det månedlige nyhedsbrev altomadhd. Det kan du tilmelde dig ved at klikke ovenfor hvor der står Nyhedsbrev.

Jeg elsker at skrive indlæggene på Alt Om ADHD, og oplever at det er en fed måde at bidrage og kommunikere med dig som læser. Du må enormt gerne kommentere på indlæggene, så jeg bedre kan fornemme, hvad du synes om indlæggene.

Les mer og hent gratis tips og råd på www.altomadhd.dk

Systemer holder meg på sporet

For mange er dette et helt alminnelig bilde av bacon i en stekepanne. Og hadde jeg gått forbi noen som hadde laget dette, ville jeg heller ikke tenkt nevneverdig over hva som foregikk. Men når jeg selv steker bacon, skjer det ikke vilkårlig i panna.

Jeg har systemer for mange ting jeg gjør. Det kan kanskje høres omfattende og kjedelig ut, men tvertimot hjelper det meg å holde fokus, og gjør meg mer effektiv. Det igjen gjør at jeg kan gjøre flere ting, og nå mer på kortere tid. Som f.eks. en middagslur før jeg henter barn på skolen.

Det å ha systemer gjør at jeg lettere kan holde fokus, og blir ikke så lett avsporet når det kommer uventede ting eller oppgaver som avbryter meg. Jo mer system jeg har, jo mer overskudd og energi får jeg, som (forhåpentligvis) kommer menneskene rundt meg til gode.

For eksempel: Hvis jeg står tidlig opp, får litt alenetid hjemme før de andre våkner, har jeg mer overskudd til å takle dumme situasjoner som oppstår i morgenrushet med barn i heimen. Jeg ser klarere, og blir mer tålmodig. Bonusen er at alle får en litt bedre morgen. Som lett kan gjøre hele dagen litt bedre. Med andre ord: En god sirkel er startet.

På jobben fungerer også systemer utmerket, og er nødvendig for at ruteproduksjonen skal lykkes. Hvis jeg ikke gjør min del, må styrmannen gjøre en ekstra del, eller droppe noe, som matrosene kanskje må gjøre. Hvis ingen gjør det, får vi med mindre last, får lavere trafikktall, høyere gjenståendeprosent, mer utilfredse kunder, osv.

Da barna var små, leste vi en bok om barneoppdragelse, og der stod det "Rutine skaper forventning". Det tror jeg er riktig. I tillegg skaper det overskudd, gir lyst til å fortsette, finne bedre løsninger, og gir klarhet.

Noen som skjønte hva jeg mente?
Og baconet i panna mi er lagt ned i en bestemt rekkefølge, snudd i en bestemt rekkefølge og blir tatt opp i bestemt rekkefølge. Det gjør at det akkurat blir plass til en pakke bacon i panna, og skulle det ringe mens jeg holder på, kan jeg alltid finne tilbake til der jeg ble avbrutt. Fordi jeg følger systemet.

Gruppesamlinger for voksne med ADHD

ADHD-foreningen nord, har tatt initiativ til samlinger for voksne mennesker med ADHD (over 18 år). Dette er kjempebra, og foreløpig er det grupper i Aalborg, Hobro og Thisted (altså i Danmark). Her kommer man sammen et par timer, drikker litt kaffe eller te, og spiser medbragt kake, alt mens man kan lufte frustrasjoner, høre andres erfaringer, og få gode råd og tips til å håndtere hverdagen med ADHD. Som for mange er en kamp mot f.eks. myndigheter, arbeidsgivere eller det offentlige.Og ikke minst det å finne ut av hvem man egentlig er, til tross for dette usynlige handicappet.

Jeg har enda ikke deltatt, fordi nærmeste samling er i Aalborg vest, veldig usentralt for en som for tiden ikke har egen bil ;-)

Mer info om adresser og tilmeldinger finnes på ADHDs hjemmeside her

Tankekjør!

Noe som er typisk meg, er at når jeg får noe på hjernen, kan det fylle temmelig mye av tankene. F.eks. campingvogner og campingliv, som jeg i høst har funnet ut av er utrolig fascinerende, samtidig som det er en rimelig måte og både feriere og bo på som pendler.

Imidlertid må jeg ofte ta meg sammen for å ikke overdrive oppmerksomheten på dette. Alle brosjyerer som omfatter dette, ligger i en bestemt hylle hjemme, og nettsider om camping er kategorisert i bokmerkene i nettleserene. Det er forbi jeg ikke skal "falle over" det hele tiden, for det er jo (tross alt) også andre ting som er viktige - eller kanskje jeg skulle si - viktigere, enn denne hobbyen ;-)

Slik kan det også være med andre ting, som ofte koker ekstra mye i perioder ...

(Bildet er fra et lite utvalg av campingvognbrosjyrene mine)

Skuespillere med ADHD-karakterer

Mennesker med ADHD har egenskaper som andre godt kan ønske de hadde. Når man ser film og TV-serier er det enkelte skuespillere som har karakterer som mer eller mindre oser av ADHD. Som f.eks. Kramer i serien Seinfeld, eller Ace Ventura som er dyre-detektiv ...

Dette er karakterer som får oss til å le, og viser samtidig at man godt kan være litt gal, full av (mer eller mindre) gode idèer, og si og gjøre ting "alminnelige" mennesker ikke syns man kan tillate seg.

Heldigvis finnes det slike mennesker også i virkeligheten, som gjør livet gladere og mer morsomt for deres omgangskrets.

Her er et videoklipp fra Ace Ventura:

Er ADHD-medisin narkotika?

ADHD-medisinens oppgave er å øke mengden av signalstoffer i hjernen, hovedsaklig stoffet dopamin. Veldig kort fortalt er dopamin det stoffet som behandler/filtrerer alle inntrykk og informasjoner man får inn, og sender beskjeder videre om hva kroppen skal foreta seg.

Mennesker med ADHD mangler dette stoffet, og det gjør at vi ofte kan både virke og være impulskontrollert, ha vanskelig for å holde fokus på èn ting av gangen, samt ha en del høyere aktivitet enn "alminnelige" mennesker.

De siste månedene har jeg brukt Equasym Depot-pille. Det betyr at pillen deler seg opp langsomt, og holder i mitt tilfelle i ca 6 timer. Da tar jeg tre stk. i løpet av dagen, totalt 60 mg. Dessverre bruker den opp til èn time INNEN den virker om morgenen, og nettopp det tidspunktet er det kritiske når jeg er hjemme, og alle skal opp på samme tid og ut av huset på samme tid. Unntatt meg. Derfor våkner jeg ofte èn time før de andre, så jeg er litt mer balansert og rolig når de andre slår opp gluggene (som er norsk og betyr: åpner øynene).

Listen for mulige bivirkninger på Equasym er lang som et vondt år, og hvis interesse kan den leses her.

Noen mener at medisin til mennesker med ADHD ikke er bra, og mitt argument til dette er:
Selv om det skulle forkorte livet ditt med noen år (noe som selvfølgelig ikke er bevist), vil jeg MYE heller ha mine fleste leveår hvor jeg har et godt liv, enn å vite at jeg KUNNE hatt det bedre ved å ta medisin. Med andre ord: Når jeg ser hvor positiv innvirkning medisin har på både meg selv og barnet mitt, vil det være utenkelig å holde oss tilbake fra noe som gir en vesentlig bedre livskvalitet.

ADHD-medisinen er ikke vanedannende, og man kan slutte på timen hvis man skulle ønske det.
Noens argument er at det er narkotika, men det er bare uvitenhet.
Riktignok er denne medisinen langt ute i familie med amfetamin, men mengden vi inntar er ca 1/100 av en full dose til en hardcore-misbruker.
Det betyr at hvis du skulle ruse deg på Ritalin, må du innta 100 piller hver gang, dvs. hver tredje time, noe som ville føre til masse ekstra arbeid, og en prislapp mye høyere enn dagens dosepris på ca NOK 200-250 på gata i Oslo. Så vet du det :-)

Foredrag om livet som voksen med ADHD

Tirsdag aften holdt jeg foredrag - eller innlegg høres bedre og knapt så kjedelig ut - for ca 80 foreldre og lærere i ADHD-klassene på Abildgårdskolen i Frederikshavn.

Jeg fortalte om diagnose, den store forskjellen på livskvaliteten før og etter medisinen, og hvordan vi som familie ikke bare skal overleve, men LEVE, til tross for dette usynlige handicappet. Mange familier er dessverre hardt presset, og holder ikke engang alltid hodet over vannet.

Jeg delte også noen verktøyer som har hjulpet meg og familien til et bedre liv.
Det er følgende (og det er litt dansk tekst innimellom så jeg lettere kan snakke uten å skulle oversette alt direkte):

- Egen bevisstgjøring:


o Begynn med dig selv (hvem er jeg, hva vil jeg, hva tror jeg, osv.)

o Du kan ikke forandre på andre, før du har forandret dig selv (noen vil gjerne endre ALLE andre)

o Arbeid på svakhetene

o Vær åben og gennemsiktig


- Isolasjon gør alle ting verre

o Det er aldri en løsning at holde udfordringer kun for dig selv

o Tal med andre i samme situasjon

o Deltag i tilbud som foreldregrupper, voksengrupper, kursus fra AHDH-foreningen

o Da finner man ut:

 Man er faktisk ikke den eneste i verden som knokler med det her

 Man kan stille spørsmål og mange gange få svar

 Man får tit relasjoner som deler samme utfordringer, som bonus (aftener, lejr)


- Formålstenking på alle områder:

o Hvorfor gjør vi dette?

o Hva er formålet med denne ferien?

o Vil en 60” fladskærmen virkelig forbedre min livskvalitet?

o Vil denne beslutningen hjelpe os nærmere de ønsker/mål vi har som familie?


- Konfliktløsninger:

o Vinn/vinn > Beste alternativet for alle parter > Ikke kompromiss (som gjør alle parter utilfreds)

o Kommer modparten i møte med forståelse og anerkjennelse, for man VIL jo ikke endre sin mening (Jeg kan se at du er meget ked af det, og det kan jeg godt forstå … )


- Frukt-testen:

o Er livet blitt bedre eller verre det siste året?

o Er der mer ro i familien?

o Syns venner det er rart at besøge os?

o Har vi overskudd i hverdagen?

Håper du kan bruke noe av dette i din situasjon :-)
Har du spørsmål, så spør meg. Mail til post@teien.dk
 
Bildet har jeg lånt fra Rockymusic.org - tilhørerne denne aften var dog kledt litt mer hverdagslig ;-)

Firmafest - uten meg

På fredag holder Bastø Fosen grillfest i Horten, for alle ansatte som ikke er på jobb. Dette er fordi mannskapet jobber 2 uker, og har deretter 2 uker fri. Det avholdes derfor alltid to fester hos oss. Men man kan bare delta på èn, selv om man jobber på land, og har fri til begge kveldene....

Jeg syns det er kjempebra at noen frivillige tar initiativ, og bruker masse tid og endog holder fri fra jobb og mister arbeidstimer, for å gjøre noe for andre. Det er beundringsverdig syns jeg, og jeg håper alle de påmeldte møter opp og får en flott kveld!

Jeg deltar sjelden på slike ting. Etter at jeg fikk diagnosen ADHD, forstår jeg mere av hvorfor jeg aldri har likt kombinasjonen "masse mennesker, lyd og musikk på samme sted, ofte iblandet mye alkohol".
Mange av oss med ADHD har det som om vi hører på 20 TV-kanaler samtidig; filteret som de "normale" har, gjør at de kan skille ut de lydene og den støyen de ikke fokuserer på. Det sliter jeg med.
Hvis jeg snakker med noen i nevnte omgivelser, har jeg store problemer med å fokusere på den jeg faktisk snakker med, fordi så mye annet trenger seg på og tar oppmerksomheten. Da blir samtalene fort upersonlige og oppdelte, og jeg får ikke med meg hva som blir sagt. Og da blir det enda teitere.

Til fredagens fest, hadde jeg egentlig fri og skulle være på vei hjem, men pga. konserten i Oslo dagen etter (med Jean Michel Jarre) blir jeg i Norge hele weekenden. Til tross for invitasjonen, har jeg takket pent nei, og prøvd å forklare hvorfor. Så langt har i hvertfall èn person skjønt hva jeg mente ;-)

(Bilde fra en annen firmafest, lånt fra luckyline.se)

Å avsløre seg selv kan læres. Heldigvis.

Jeg har adhd, og lærer meg nå å skulle leve med den.
Èn ting som alltid har vært typisk for meg, er at når jeg får en idè, skal det settes i verk med det samme, samt at jeg ikke alltid har sett og forstått konsekvensene av idèen.

I kveld var jeg ute og gikk en tur, og så et falleferdig hus som lå nesten på en bakketopp, med utsikt utover havet. Når sånt skjer, har jeg nå lært å kjenne igjen "symptonene" fordi jeg da umiddelbart tenker omtrent som følger:
- Wow, det kan vi sikkert kjøpe billig, fordi ingen bor der og huset ser fryktelig ut
- Vi kunne bare bodd i campingvogn i hagen mens vi brukte ett års tid på å restaurere det
- Pga havsutsikten, kan vi leie ut andre etasje til turister om sommeren, til en god pris
- Jeg får kortere vei til jobben i Norge (fordi huset lå i Hirtshals)
- Jeg har jo mye fri i jobben min, så jeg kan bruke fritiden på å pusse det opp
- Jeg har alltid drømt om hus med havsutsikt
- Osv. osv. osv.

Heldigvis har jeg lært å besinne meg i slike situasjoner.
Faktisk så mye, at jeg ikke engang ringer til Pia for å fortelle henne hva jeg tenker om det jeg har sett.
Nå klarer jeg å tenke:
- Wow, det ville nok vært flott å bodd på den adressen,
- Men, det ville ikke vært verdt prisen å flytte til en annen by nå
- Simon måtte bytte spesialklasse (som sikkert ikke finnes i denne lille byen, og måtte dermed kjøre taxi eller buss til skolen hver dag, i en større by)
- Vi ville flyttet fra venner og bekjente, samt de hyggelige menneskene i oppgangen hvor vi bor nå
- Tror ikke jeg order alt peset med å flytte alt vi eier igjen, det er jo bare 2,5 år siden sist
- Kanskje vi heller kunne leid en hytte her en gang, eller hatt en campingvogn på campingplassen her...
- Osv.

Jeg er VELDIG glad for at jeg endelig har kommet dit hen, at jeg ikke lar meg "lure" av dette tankeracet som ofte kjører i huet på mennesker med adhd.
Det betyr imidlertid ikke, at det ikke er fortsatt land å innta ;-)

Foreldregrupper til barn med ADHD

I mange byer i Danmark finnes det foreldregrupper til barn med ADHD, i regi av ADHD-foreningen.

Dette er bra, fordi mange foreldre kjemper med å makte hverdagen, både hjemme, med skole og med byråkrati i kommunen for å få den hjelp man har bruk får. Og faktisk krav på.

Dette er uformelle samlinger, som foreldrene selv står for, når oppstarten er i orden.
I Frederikshavn møtes det jevnlig 5-15 foreldre, èn gang månedlig.
Samlingene er gratis, og man skiftes til å ta med kake og drikke.

Mer info kan finnes her.
Bla videre for å finne lokalavdelinger i andre deler av landet, og se hva som foregår.

Til barnelegen med Silas

I dag var vi hos Karen Tilma i Brønderslev, til kontroll med Simon, men hovedsaklig med Silas. Han har det siste halve året hatt konsentrasjonsvansker, bl.a. med lekser, i tillegg til større krav i skolen nå som han blir større.

Vi hadde fylt ut 5-15-testen selv, skolen hadde gjort det og SFO hadde gjort det. Dette var levert i Brønderslev av meg for èn uke siden, da forrige brev ble borte med posten. Og det er en temmelig stor jobb å fylle ut alle skjemaene...

På klinikken hadde de før vi kom sammenlignet testene, og skrevet ut resultatene. Det fremgår her tydelig at Silas har bruk for hjelp på enkelte områder. Andre ting klarer han meget godt, f.eks. det sosiale, leser godt og beveger seg godt.

Men, fordi det snart er sommerferie, ville ikke Karen Tilma at Silas skulle prøve medisin nå, fordi hverdagene blir anderledes om få uker, og i tillegg får de ny lærer når skolen starter igjen i august.

Det betyr at vi må vente til 12. september (som ble ny tid) før vi i det hele tatt kan prøve om medisin vil hjelpe han med å konsentrere seg mer, og høre bedre etter lærernes beskjeder. Øv!

Prøver nye piller

Fra i dag skal jeg prøve en ny type depot-piller (dvs. piller som løser seg langsomt opp så man slipper å ta dem hver tredje time). De heter Equasym, og Simon har brukt dem i tre måneder med god suksess. Han får LITT mer matlyst, og ingen tics som er en av bi-virkningene Concerta ga han.

Jeg skal prøve med 20mg om morgenen, og 20 mg om ettermiddagen.
De har ifølge papirene full virkning innen 60 minutter, og holder 8-10 timer på hver pille.

Nå, etter seks timers bruk, merker jeg ingen umiddelbar forskjell fra Motironen jeg vanligvis tar, men jeg gir det selvfølgelig noen dager for å teste dem ut...

Lurer på hvilke bi-virkninger JEG får av disse...?

Hvordan jeg fant ut at jeg hadde ADHD

Her vil jeg prøve å dele litt med deg hvordan det er å ha ADHD som voksen.
Jeg har lenge villet skrive dette innlegget, men syns det er vanskelig å sortere ut hva som skal med, for at leserne skal forstå hva jeg EGENTLIG prøver å forklare. Jeg prøver:

Da vår yngste sønn Simon fikk diagnosen ADHD høsten 2008, falt mange brikker på plass for oss.
Han har alltid vært veldig aktiv, og fra 7-måneders-alderen har Pia forstått at det var "noe" spesielt med han. Selv om helsesøsteren i Sandefjord prøvde å berolige oss med at "han var nok bare et aktivt barn".... Joda, den har vi hørt mange ganger siden.

Men når Simon altså fikk diagnose, kunne vi endelig se et mønster på den måten at vi nå kunne lese om ADHD, få hjelp og råd fra støtte-foreninger, hjelp fra Familiesenteret i kommunen, osv. DA begynte jeg å forstå sammenhengen, fordi det jeg så, minnet veldig mye om min egen barndom. Og ungdom. Noe også min nærmeste familie kunne bekrefte.

Perioden som fulgte syns jeg var vanskelig å forholde meg til.
På den ene siden hadde Simon endelig fått hjelp, kommet i en spesialklasse, fått medisin, og livet hjemme ble mye roligere.
Samtidig forsto Pia og jeg at når vi hadde kjeftet på Simon fordi jeg ikke gjorde det han ble fortalt, eller glemte det han skulle, var det ikke fordi han ikke VILLE være ulydig. Han klarte bare ikke å HUSKE alle tingene. Særlig jeg ble skamfull fordi jeg så tilbake på mange situasjoner som hadde endt med at han ble sendt på værelset fordi noe gikk galt. Nå tror jeg han hele tiden har prøvd å gjøre så godt han kunne. Mens jeg skriver dette blir jeg helt lei meg... hvis vi hadde visst dette tidligere, hadde han ikke fått så mange nederlag eller urettferdige behandlinger. Unnskyld Simon!

På den andre siden skulle jeg også finne ut hvem JEG er. Hadde jeg også ADHD?
Mye tydet på det, selv om fastlegen ikke mente det ut fra det han kjente meg.
Jeg forklarte han hvorfor jeg mente det selv, og hadde skrevet ned typiske kjennetegn og reaksjonsmønster på voksne med ADHD. Pia har ikke i tvil om at jeg hadde det...
Jeg fikk prøve medisin, og forandringen kom umiddelbart!
Jeg ble mye roligere og mindre rastløs. Jeg sluttet å spise usunn mat i tide og utide, og klarte å konsentrere meg mere. Jeg leste flere bøker, blader og snakket med noen få andre voksne som også hadde ADHD. Sistnevnte er ikke så lette å finne, da mange ikke vil snakke om det, eller i det hele tatt vedkjenne seg det.

Når arveligheten er ca 80%, er det tross alt nærliggende å se sammenhengen mellom minst èn av foreldrene som har barn med ADHD. Og Pia tror fortsatt ikke det er henne Simon har fått det fra ;-)

Hvem var så Jørn Elias egentlig?
De som kjenner meg fra jeg var liten, vil nok bruke noen av følgende beskrivelser:
- Rastløs, det må alltid skje noe,
- Impulsiv, ikke alltid så gjennomtenkte beslutninger,
- Lite empati for andre mennesker,
- Ser ting sort/hvitt,

fortsettelse følger...

ADHD på Facebook

På Facebook finnes mange grupper hvor man kan melde seg inn (gratis), og hente gode råd og tips, samt samtale med andre om å få hverdagen til å fungere, medisinbruk, osv.

Eneste kriterie er at du har en Facebook-konto, som også er gratis å opprette.

(Og hvis du kjeder deg, kan du hurtig få timene til å gå her, i samtale med andre ;-)

Infoside om ADHD

Det er alltid interessant å finne steder hvor man kan lese om adhd, og hvor andre forteller deres historie og man kan "snakke" sammen om råd, tips og erfaringer.

Prøv http://www.altomadhd.dk/ som så langt har mange fine ting man kan ha bruk for å vite, samt bli trøstet litt av :-)

Hva er ADHD?

Jeg har satt inn en liten video hvor Anders Stjernholm (en kjent danske) forteller om hvordan det er å ha ADHD

Dobbelklikk på videoen hvis du vil se den større format :-)

Seminar i Vadum

Lørdag 30. var det seminar om hvilke rettigheter man som bruker har når det gjelder muligheter for støtte og hjelp. Mange adhd-familier har vanskeligheter med saksbehandleren i kommunen, som ofte skyldes misforståelser eller mangel på kunnskap. Fra begge parter. Selv om saksbehandleren selvfølgelig ikke har mulighet for å sette seg inn i alle detaljer om hvert handicap eller familie han eller hun hjelper, og ofte har begrenset med penger å bevilge pga innstramminger i den kommunale økonomi, blir personen ofte syndebukken og får skylden for at ting går tregt.

Det er ikke alltid rettferdig. Derfor fikk foreldrene til barn med adhd nå mulighet til selv å sette seg inn i paragrafer og div. loven som f.eks. Serviceloven, hvor det står ganske tydelig hva man har krav på, og hvordan man skal behandles. 

Foreleseren var kjempekjedelig å høre på, ikke minst fordi hun snakket lavt, snudde seg ofte rundt mens hun snakket, var forkjølet, og det var MANGE mennesker som skulle høre henne. Samtidig. Så en annen setting med plassering og lyd hadde nok gjort foredraget langt mer interessant for flere av tilhørerne, som også hadde adhd... Medisin-messig fungerte jeg heller ikke særlig godt denne dagen.

Jeg lese pensumet, og brukte tiden på bakerste rekke til å lese nyheter og oppdatere Facebook-vennene mine med hva som foregikk ;-)

Motiron tilbake på hyllene!

Endelig har Motiron kommet til apotekene igjen, og jeg fikk mine 200 piller over disk i formiddag.
Fra starten av desember 2009 har det vært leveringsproblemer, og Ritalin har endog vært utsolgt flere steder har jeg hørt.

Jeg fungerer nemlig best med Motiron, og dermed er det lyse utsikter forut!

Bloggens hensikt

er å dele tanker, erfaringer og informasjon om det å ha ADHD.

Det sies "Har du møtt èn med ADHD, har du møtt èn med ADHD", hvilket betyr at mennesker reagerer forskjellig og har dette handicappet i forskjellig grad og virkning. Derfor er det interessant å lese hva andre tenker og erfarer, og kunne hente tips som man kan bruke selv eller i sin familie.

I tillegg får jeg selv satt ord på mine tanker, og vil bruke bloggen som en åpen dagbok. På godt og vondt.